Regjeringen sparer milliardbeløp på en rekke ytelser og tilskudd som ikke blir justert i takt med prisøkningen. Én av dem er barnetrygda.
I Vedums forslag til statsbudsjett for 2023 blir barnetrygda stående på stedet hvil neste år:
1676 kroner for barn under 6 år.
1054 kroner for barn opp til 18 år.
Det skaper forskjeller og trykker ned de som allerede har lite fra før. Barnetrygden hjelper mange med utgifter som er vesentlig i hverdagen for barna og til fritidsaktiviteter.
På budsjettspråk heter det grepet regjeringen tar «nominell videreføring». Det betyr ganske enkelt at samme kronebeløp utbetales neste år som i år, selv om prisene på andre varer og tjenester har økt. Det er et reelt kutt som gjemmes bort.
Fredag 4. november la SV fram sitt alternative budsjett. Nå forhandler SV og regjeringen om 2023-budsjettet. For å få flertall for budsjettet i Stortinget, må regjeringen komme til enighet med SV.
Mange eksempler – de som har minst skal stramme inn
Men barnetrygda er langt fra den eneste ytelsen som holdes uendret fra i år til neste år i regjeringens forslag:
Barnetrygd: Antatt besparelse: 527 millioner, ifølge Barne- og familiedepartementet.
Integreringstilskudd: Et tilskudd kommunene får ved bosetting av flyktninger, asylsøkere eller ved familiegjenforening. 15,3 milliarder satt av i neste års budsjett. Anslått besparelse: 390 millioner, ifølge Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Lærlingtilskudd: Kompensasjon til lærebedrifter for at de påtar seg et opplæringsansvar. Gir en innsparing på 105 millioner, ifølge Kunnskapsdepartementet.
Engangsstønad: Støtte til mødre som ikke har vært i jobb. 750 millioner i budsjettet. Anslått besparelse: 21 millioner.
Kontantstøtte: Ytelse til foreldre som er hjemme med barn i stedet for å bruke barnehage. Kuttes på grunn av andre grep på barnehage, og årets satser videreføres.
Totalt sett innebærer det over én milliard kroner i sparte utgifter for staten at disse ytelsene og tilskuddene ikke blir prisjustert, slik postene på neste års statsbudsjett ellers er. Dette kuttet vil medføre et kutt på over 1000 kroner i året for en familie med et barn under seks år.
Vedum foreller oss på både inn- og utpust at regjeringen har lagt fram et stramt forslag til statsbudsjett. Men hvorfor er det alltid de som har lite fra før som skal stramme inn?
Effektiv mot fattigdom
Seniorrådgiver Jon Epland i Statistisk sentralbyrå (SSB) har forsket mye på barnetrygd.
– Vi vet at barnetrygden betyr ganske mye for lavinntektsfamilier. Det er ganske mange familier som ligger rundt disse lavinntektsgrensene vi opererer med, sier han til NRK. Det skal veldig lite til å løfte dem over lavinntektsgrensen og i motsatt fall at de faller under hvis det blir reduksjon i den typen stønad. Han er ikke i tvil om at økt barnetrygd er det aller viktigste regjeringen kan gjøre for å løfte flere barn ut av fattigdom:
– Min frykt er at dette kuttet kommer til å medføre at enda flere barn vokser opp i familier som er under fattigdomsgrensen.
De som trengte barnetrygden fikk ingen nytte av den
SSBs forskere har konkludert med at lavinntektsandelene falt for alle aldersgrupper etter 2018, da barnetrygden økte. Men de som trengte barnetrygden mest, fikk ikke ei krone av den økte barnetrygda. En rekke kommuner, deriblant Orkland, trakk det samme beløp som mottakerne av sosialhjelp fikk i barnetrygd, fra utbetalingen av sosialhjelp. SV ble hvert år nedstemt i kommunestyret da vi foreslo å ende denne praksisen. I år er det forbudt å trekke barnetrygden fra når sosialhjelpa fastsettes etter at SV satte hardt mot hardt under budsjettbehandlinga for statsbudsjettet for 2022. Nå er det ulovlig å trekke barnetrygda fra det beløpet som utbetales i sosialhjelp.
Rundt 150 000 barn vokser opp i familier med lav inntekt over en treårsperiode, ifølge SSB.
I regjeringens politiske program står mye pent om at forskjellene skal reduseres. Nå bør regjeringen følge sine egne programformuleringer og ikke overlate til SV å forhandle fram et budsjett som innfrir Aps og Sps egne programløfter.