Tross den meget alvorlige situasjon som har foreligget de siste to år har det ikke vært noen nevneverdig økning i utdannelse av intensivpersonell eller annet viktig helsepersonell. Forrige regjering forsømte seg grovt i ansvaret for det viktigste: Å sørge for at vi stod bedre rustet neste gang. Redaktøren skriver videre at hvis det ikke kommer en helhetlig plan for å ruste opp sentrale deler av vår helseberedskap vil ikke befolkningen godta like inngripende tiltak neste gang vi rammes av en pandemi. En svikt i tilliten mellom de styrende og de styrte er alvorlig for demokratiet. Det finnes ingen unnskyldning for den sittende regjering for ikke å ta ansvaret for denne opprustingen. Og det haster! Så langt redaktøren. Det er grunn til å tro at han har helt rett. Nå er det nedsatt en kommisjon i sakens anledning. Den må for all del gå dypt nok, og den må arbeide uhyre raskt.
I Adresseavisen» av 22. februar i år står en meget tankevekkende artikkel om helhet i helsetjenesten. Det hjelper ikke å ha overtall av intensivsykepleiere dersom det mangler skolert personale på den enkelte sykepost, et ledd i kjeden som er like viktig som selve intensivposten.
De siste tyve- tredve år har det, helt uavhengig av sittende regjerings politiske farge, og hele tiden mot fagfolks sterke protester, foregått en systematisk nedbygging av helsevesenet her i landet, og nå må vi etter hvert betale prisen for dette. Hvis vi skal komme ut av uføret må det taes helt andre grep enn de puslete påfunnene vi har sett frem til i dag, og det vil uansett ta lang tid før vi kommer opp på akseptabelt nivå! Vi har for få sykehussenger iberegnet intensivsenger, for lite utdannet personell, og i tillegg har vi en fastlegeordning som er i ferd med å kollapse. Intet av dette synes å gjøre inntrykk på landets politiske ledelse, fortsatt uavhengig av partifarge. Det er helt nødvendig at det blir tatt grunnleggende og svært omfattende grep, og vi må begynne nedenfra. Dette vil nødvendigvis koste, faktisk så mye at det vil gripe inn i økonomien for hver enkelt av oss. Men slik er det bare. Gjenoppbyggingan av helsevesenet blir dyrere for hver dag som går uten at noe skjer, og foreløpig sitter vi bare med hendene i fanget og håper det beste. Det er ikke noen tvil om at det finnes andre viktige oppgaver i samfunnet enn helsevesenet, men et godt fungerende helsevesen ligger i bunnen for alt. Man må etterhvert begynne å lytte til faglige råd. Når det f.eks. av rent prestisjemessige grunner og mot alle faglige råd besluttes at Ullevål sykehus skal rives, så er vi på ganske ville veger. Den slags underlige og svært skadelige påfunn må vi unngå i fremtiden.