«Bolig uten gang- og sykkelavstand til skole, og heller ikke trafikksikker adkomst til fritidsaktiviteter/sosiale møteplasser for barn og unge, gir redusert autonomi, det vil si mer uselvstendige barn som er avhengig av bilskyss til/fra venner/fritidsaktiviteter og skole.»
Slik argumenterer statsforvalteren mot ei omsøkt fradeling av ei boligtomt litt utenfor de sentrale områdene av Orkland. En ung familie ønsker å flytte ut fra byen, en far ønsker å fradele jord for å gi sønn og svigerdatter muligheten til å bygge hus. «Dette vil øke bosettinga, og gi lys i flere hus,» skriver grunneier blant annet i sin dispensasjonssøknad.
Området som søkes fradelt er i dag regulert til landbruksjord. Det er derfor fullt forståelig at statsforvalteren ikke uten videre godkjenner dispensasjon og fradeling uten innvendinger. Jordvernet bør og skal stå sterkt, slik også statsforvalteren som landbruksmyndighet bruker som argument for å fraråde at det gis dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan.
Men når statsforvalteren i sin uttalelse også gir uttrykk for at barn som bor utenfor de etablerte sentrumsområdene, og som ikke har gangavstand til det mangfoldet av fritidsaktiviteter som bør kunne finnes der, vil bli mer uselvstendige enn sine mer urbant bosatte jevnaldringer, ja, da må vi si oss enig med konstituert plansjef i Orkland, Ingrid Voll. «Kommunedirektøren vil ikke være med på å «sykeliggjøre» barn og unge som vokser opp utenfor tettsteder og byer,» skriver hun i saksutredninga til den politiske behandlinga av saken i forvaltningsutvalget.
At barn og unge er blitt gjort avhengig av bilskyss til venner, skole eller fritidsaktiviteter er ei utfordring på generell basis. Men det gjelder også i mer sentrale strøk. Det skyldes blant annet at det i dag er blitt helt vanlig å delta i fritidsaktiviteter som ikke fins i heimbygda, eller i heimkommunen. Da må det gjerne bilskyss til, å reise kollektivt blir for komplisert. Og når det flere steder reageres på stor biltrafikk rundt skolene, er årsaken gjerne at mange foreldre velger å kjøre barna, til tross for at de både bor innenfor gå-grensa, og har gangfelt som gjør skolevegen trygg.
Det kan være mange argument som taler mot fradeling av tomter og spredt boligbygging utenfor de vedtatte boligområdene. Men å sette barn i bås på denne måten, er ikke vegen å gå. Graden av selvstendighet blant barn og unge varierer nok mye. Men det er neppe adressen du vokser opp på som avgjør.