Gjennom flere artikler den siste uka har ST beskrevet store utfordringer knyttet til læringsmiljøet ved Meldal barne- og ungdomsskole. Den første historien handlet om «Hanne», som etter å ha opplevd mobbing over flere år valgte å flytte ut av kommunen for å fullføre skolegangen. Hun og familien hadde gitt opp håpet om at skolen ville lykkes med å få bukt med problemene.
Flere elever flykter fra skolen. - Det er som å sende ungene sine i krigssonen
I lørdagsavisa møter vi flere foreldre som enten har flyttet, eller vurderer å flytte, ungene sine fra Meldal barne- og ungdomsskole til den private montesorriskolen på Løkken. Foreldrene beskriver dårlig læringsmiljø og store sosiale utfordringer som årsak. På godt norsk kalles det bråk og mobbing. Foreldrene forteller om ødeleggende atferd hos noen barn i en viss klasse over en periode på fire-fem år. Flere foreldre har meldt problemene inn til Statsforvalteren, til og med utdanningsministeren har vært kontaktet av fortvilte foreldre. Både rektor Anita Storm og kommunalsjef for oppvekst, Solveig Melby, erkjenner problemene og opplyser at skolen både har gjort, og gjør, sitt beste for å løse problemene. Men man har altså ikke lyktes.
Å sikre barna trygge læringsvilkår er skolens oppgave. Med tanke på at problemene som beskrives har vedvart over flere år, er det kanskje på tide at også premissleverandørene for en trygg skole, politikerne, ser med et ekstra øye til hva som skjer ved skolen. Rektor og den administrative ledelsen beskriver at det har vært satt inn tiltak, men spørsmålet er om det ikke må settes inn mer ressurser for å løse problemene. Og ressurser er det politikerne som kan bidra med. Beskrivelsen av utfordringene som skolen sliter med er så entydige, at her bør politikerne bestille ei omfattende kartlegging av både utfordringene og ikke minst hvordan de kan løses, for deretter å sørge for at nødvendige ressurser og kompetanse blir gjort tilgjengelig.
Innrømmer at situasjonen ved skolen er alvorlig og utfordrende. - Dette er ikke godt nok
Samtidig er det viktig å minne om at også foreldrene har et stort ansvar. Skolen må ikke nøle med å varsle foreldrene til de ungene som står bak mobbing og uro. Deretter er det å forvente at foreldrene gjør grep for at deres håpefulle blir et aktivum for trivsel på skolen, og ikke det motsatte. Foreldrene er nemlig de som har de fleste og mest effektive sanksjonsmulighetene overfor egne barn. Og de bør brukes helt til man ser varige resultater!