Årsaken til at jeg mener de skuffer mer enn andre, er selvfølgelig at Arbeiderpartiet har frontet et tydelig nei til mer vindkraftutbygging i Orkland. Dette er bekreftet både gjennom et enstemmig årsmøtevedtak og utspill i media.

Argumentasjonen som nå benyttes om «at man trenger mer tid» må man selvfølgelig ha respekt for, selv om det er vanskelig å forstå hva man egentlig trenger mer tid til når det gjelder akkurat saken om vindkraft.

Jeg forstår at valgteknisk samarbeid med Sp og KrF er noe som må tas hensyn til, men hvorfor er det AP som må ta det hensynet? Burde det ikke vært like selvfølgelig at SP og KRF her inngikk et forlik? Det er jo gjentatt flere ganger, også fra ordførers side at vedtak fra de tidligere kommunene skal respekteres. Da skulle man tro at det gjaldt både når vedtakene er fordelaktige og ikke fullt så fordelaktige, også sett fra et økonomisk synspunkt.

Nå vet jeg selvfølgelig ikke om det er medlemmer i Sp og KrF som også ønsker å tilbakeføre Svarthammeren til LNFR, men de har så langt sittet svært stille i båten i tilfelle.

Det står respekt av Ap-politikere som på tross av den foreløpige «enigheten», åpent går ut og sier seg uenige i det foreløpige vedtaket, det står stor respekt av de 14 som foreslår, og som stemmer for å tilbakeføre Svarthammaren til LNFR område, og ikke minst, Torstein Larsen som åpent erkjenner at ny kunnskap har gitt ham et nytt syn i saken. En slik erkjennelse er en styrke, og noe som flere burde etterstrebe. Kunnskapen om fordeler, ulemper og effekter av vindkraftutbygging ligger lett tilgjengelig for alle som vil tilegne seg den.

At ordlyden i arealplanen skal ha gjort vedtaket mer spiselig for noen, har jeg vanskelig for å forstå. Ref. Avisa ST sitt oppslag 27. mai.

«Det som gjør kommunedirektørens innstilling såpass spiselig at man til og med kan forvente at også en del Ap-politikere kan støtte den, til tross for at de har et enstemmig nei fra årsmøtet i 2021 bak seg, er at innstillinga setter noen betingelser som i realiteten skyver ei potensiell vindkraftutbygging langt ut i tid.»

Dette er etter min mening i beste fall en overdreven positiv tolkning som mangler rot i virkeligheten.

Ordlyden i innstillingen fra administrasjonen er svak og setter ikke en eneste betingelse. Til det er bruken av ord som «bør», altfor gjennomgående.

Før det fattes vedtak om mer landbasert vindkraft i Orkland bør Stortinget ha en strategi for hvordan framtidas energibehov skal løses. Den bør beskrive hvor mye energieffektivisering, opprusting og utvidelse av vannkraft og andre energikilder skal gi, og hvor mye natur som ev. må bygges ned. Svarthammaren kan være aktuelt for utbygging dersom en analyse av aktuelle vindkraftområder i Norge viser at Svarthammaren er av de mindre verneverdige områdene. Denne analysen bør også ta hensyn til at lokalbefolkningen allerede har fått sine lokalmiljø og friluftsområder påvirket av utbyggingen på Geitfjellet.

Dersom teksten er ment å inneholde en forpliktelse, så er det et minimum med et «skal» der det nå står bør. Da hadde selv jeg kunne forstått at enkelte ønsker å tenke over saken noen uker til, men slik det er formulert nå, så innebærer dette etter min mening en «fribillett» til å bygge ned Svarthammeren med vindturbiner, og da hjelper det ikke at intensjonen var den beste når vedtaket ble fattet. Det holder heller ikke å komme i etterkant å si at man trodde at dette skulle være et bra vedtak.

Det burde være et sterkt obs. at Lavrans Skuterud i avisen et par dager etter melder at innstilling til vedtak ikke nødvendigvis stemmer over ens med hans eget syn i saken, og at han heller vil ha atomkraftverk i Orkland enn flere vindturbiner. Når en kapasitet innen miljø og naturforvaltning utaler seg slik, burde det ringe noen bjeller hos noen og enhver. Det er også grunn til stille spørsmål ved at såpass mange reagerer på innholdet, at det i tillegg er nødvendig å gå ut og forklare hva ordene i forslaget egentlig betyr.

Det hele og fulle ansvaret, uansett formulering vil alltid ligge hos politikerne i Orkland. Blir dette den endelige teksten så er det i realiteten gitt et sterkt signal om at Orkland er positive til utbygging bare man får på plass noen «garantier» om at det ikke er så farlig med akkurat dette området. Gitt erfaringer fra tidligere utbygginger, tillater jeg meg å uttrykke en særdeles sterk skepsis.

Arealnøytralitet:

I Orkland har det vært lange og gode tradisjoner for jordflytting ved industriutbygginger slik at man ikke tar av dyrket mark. Det samme regelverket diskuteres nå mer og mer også for industriutbygging i urørt natur, og da er det erkjennelsen av at naturkrisen er en like stor trussel globalt som klimakrisen, som ligger bak.

I følge Sabima, som er en organisasjon bestående av biologer og naturforvaltere, kan arealplanlegging bli det viktigste verktøyet vi har for å stoppe den globale naturkrisen i framtiden der leveområder for alt liv (arter) forsvinner i et drastisk tempo. En krise som er anslått til å ha en årlig prislapp på 10% av global BNP (85 billioner kroner). I det norske regnskapet tilsvarer 10% omtrent 400 milliarder kroner i en årlig kostnad. Til sammenligning medførte koronapandemien i 2020 en tap på 135 milliarder av nasjonal BNP. Sett i dette perspektivet er det nå på tide å se på arealnøytralitet, der enhver utbygging må erstatte tapt natur med minst like stort areal et annet sted.

Det er vanskelig å anslå den faktiske verdien i kroner på f.eks 10 mål naturlig furuskog, men det har i dag blitt mulig å beregne kostnaden for å flytte eller gjenopprette tilsvarende 10 mål et annet sted.

Jeg har i tidligere innlegg forsøkt å synliggjøre både effekten av, og ikke minst ulempene vi får med en slik utbygging som det her ligger an til.

Hver gang vi endrer eller gjør inngrep i natur påvirkes levestedet til planter, dyr og sopp. Arealendringer er den største trusselen mot naturmangfold.

For å utfase russisk gass i Europa (som man nå ofte refererer til når man skal argumentere for utbygging), må man erstatte ca. 1100 TWh. Dagens vindkraftproduksjon i Norge tilsvarer litt i overkant av 14 TWh. Altså 1,3%. Som vi til alt overmål allerede eksporterer, og mere til.

For å få til dette har vi allerede bygget ned over 800 km2 med uberørt natur. Store deler av dette har Trøndelag tatt.

Alle som vil, skjønner at det ikke er snakk om energisikkerhet, men økonomi når man beslutter å bygge ut et vindkraftverk. Da hadde det vært fint om alle som stemmer for slike naturraseringer kunne vært så ærlige å bare innrømmet at det er pengene som styrer. For så vidt er jo det et greit argument, selvfølgelig om det er det man vil forbindes med når generasjonene etter oss skal dømme oss for våre handlinger.