6. februar er samenes nasjonaldag. Dagen markeres til minne om det første samiske landsmøtet, som ble holdt i Metodistkirken i Trondheim i 1917. Dette var første gangen at samene var samlet for å arbeide for felles samiske saker over de nasjonale grensene. Dagen ble første gang feiret i 1993, hvilket betyr at feiringa av nasjonaldagen jubilerer i år.
...Også her flagges det med «rett flagg» nå
Samenes nasjonaldag er offisiell flaggdag, og feires over hele landet. I likhet med 17. mai, feires dagen blant annet med mye lek og moro for ungene. At feiringa i stor grad er rettet mot de unge, har trolig bidratt til at stadig flere unge er blitt mer oppmerksom og nysgjerrig på sitt samiske opphav, noe som igjen har avfødt økende stolthet blant unge mennesker med smiske røtter. Blant dem er Isalill Kolpus, som sa opp jobben som lærer for å satse for fullt som standupkomiker. Under lørdagens «Koss til kvelds» på NRK, kunne hun fortelle at hun så seg selv som «nysame», et begrep som beskriver unge menneskers nyoppdagelse knyttet til sitt samiske opphav. At unge profilerte personer bruker sin offentlige posisjon til nærmest hylle sitt samiske opphav, er verdifullt og ikke minst prisverdig.
At samenes nasjonaldag er satt på dagsorden på skolene over hele landet, er viktig og bra. Men det skulle også bare mangle om ikke skolen tok denne oppgaven på alvor. Den norske skolen har nemlig spilt en svært delaktig rolle i fornorskningspolitikken av samene, som ble ført i Norge til langt ut på 70-tallet. Denne assimilasjonspolitikken førte til at samene måtte skjule sin samiske bakgrunn og «glemme» språket sitt, noe som førte til en følelse av skam blant mange samer. Dette var trolig også hensikten fra myndighetene, da skammen bidro til at mange fornektet sitt samiske opphav og identitet.
I Orkdal fant de ikke sameflagget
Professor i historie, Henry Minde, har tidligere uttalt at; «fornorskningspolitikken overfor samene innen kultursektoren ble introdusert med skole som slagmark og lærerne som frontsoldater. Dette bildet ble for det norske folket langt på vei bekreftet gjennom barne-TV- serien om den samiske gutten Ante på 70-tallet. Skolen har med andre ord spilt en sentral rolle i fornorskinga av samene opp gjennom årene, og har dermed også en plikt til å legge en stor innsats på bordet for å motvirke dette nå.
Det skylder både skolen og det norske samfunnet vår urbefolkning.
Lihkku beivviin!