Vi er inne i ei tid full av store kontraster. Samtidig som omikron svever over landet, og smittetallene går rett til værs, er signalene fra øverste hold at vi nå, snart, kan kvitte oss med de kraftigste restriksjonene som preger hverdagen vår. Igjen. For vi har jo vært der før. For ikke så lenge siden. Og vi vet jo hvordan det gikk. Så mens noen ikke kan vente på å ta livet tilbake igjen, er det andre som nok er noe skeptisk til hvordan det vil bli.

Nettopp det er kanskje ikke så rart. De to siste årene har snudd opp ned på det livet vi kjente. Vi ga fra oss kontrollen, og fulgte lydig de etter hvert mange anbefalingene og påbudene som ble presentert. Hold avstand. Hold deg heime. Hold deg informert. Hold deg edru. Hold deg unna konsertsaler, puber, fotballbaner - og bestemor og bestefar. Ta vaksine. Ta to vaksiner. Ta på deg munnbind. Ta ikke bussen. Restriksjonene har strukket seg langt inn i den private sfæren vår, med begrensninger for både bursdager og begravelser.

Det store flertallet har tilpasset seg de til enhver tid gjeldende anbefalinger og regler, noe som har medført at vi her oppe i vårt nordlige hjørne av verden så langt har kommet oss gjennom pandemien på en langt bedre måte enn de fleste andre nasjoner. Skrekkvisjonene fra de første ukene med koronaviruset viste seg heldigvis ikke å slå til. Ikke her. Men det holder bare å kaste et blikk over grensa til vår nærmeste nabo i øst for å se at alt kunne gått helt annerledes. Vi ble presentert for strenge og inngripende restriksjoner. Og vi godtok dem, uten for mye betenkningstid.

Snart to år og et forsøk på gjenåpning seinere, er budskapet fra helsemyndigheter og regjering at vi nå går med stadig raskere skritt tilbake mot et liv uten inngripende restriksjoner. Det skjer samtidig som smittetallene når stadig nye rekordhøyder. Og samtidig som etter hvert etablerte rutiner blir endret. Vi skal ikke lenger i karantene om vi er nærkontakter til en smittet, vi skal teste oss ut av eller inn i isolasjon. Men for å kunne teste seg, må man ha tilgang til tester. Og da må kommunene sikres store nok leveranser til å dekke behovet. For det er ikke alle som har økonomi til å kjøpe tester på egen hånd. Det kan bli kostbart for en hel familie.

Om ei knapp uke kommer regjeringen med sine nye anbefalinger, og spenningen er først og fremst i hvor stor grad samfunnet nå åpnes opp igjen. Mange har tatt til orde for at restriksjonene når ha vart lenge nok, og at de ikke lenger er nødvendige. Det er det lett å være enig i. Allikevel må det være lov til å være litt skeptisk til hva følgene blir, blant annet for sykefraværet i helsevesenet.