23 tar tydelige standpunkt mot videre vindkraftutbygging i Orkland. 10% av innspillene vitner om engasjement. Naturen og fjella vår er en sak det er verdt å legge hodet på blokka for. Det samme engasjementet var tydelig før Snillfjord kommune sa klokt nei til utbygging av Svarthammar-området i 2019.

Slik situasjonen har vært denne vinteren, har Midt Norge delvis vært forskånet for den spinnville prisstigningen på strøm. Flaskehalser på nettet begrenser overføringskapasiteten sørover og videre via prisdrivende utenlandskabler. Med begrenset overføringskapasitet må strømmen brukes «der den er», det holder prisen ned.  Norge har i dag overskudd i kraftproduksjonen. Produksjon fra vindkraft er ikke medregnet. Rasering av Svarthammaren er derfor unødvendig og vil garantert bidra til økt strømpris, og økt nettleie. Vindkraft er en prispresser, en ikke-regulerbar kraftkilde som krever en plan-B når vinden stilner. Når vinden suser derimot, da stenges den regulerbare vannkrafta. «Heldige oss, som har vindkraft,» selvsagt like sant som alle andre eventyr.

Jeg håper lokale beslutningstakere tenker seg godt om, og ikke lar seg forlede av høytsvevende retorikk fra en industri som kamuflerer sin agenda bak en oppkonstruert illusjon.

Etter siste stortingsvalg var det nok mange som hadde forventninger til regjeringen om en endret strømpolitikk, og forventninger til det nye konsesjonsregimet for vindkraft som presenteres i mars. Så langt virker den nye regjeringen både konfliktsky og stotrende. Argumentasjonen starter ofte med: «de siste 8 årene» og «den forrige regjeringen». Problemet er i beste fall en tverrpolitisk lapskaus. Dereguleringen og markedsorienteringen av kraftforsyningen strekker seg langt tilbake i tid. Den inkluderer politiske engasjement på begge sider, som for eksempel Brundtland- og Syseregjeringen.

I Europa føres det en politikk hvor produksjonen av regulerbar kraft fases ut. I europeisk målestokk er Norge en bitte liten strømprodusent. Så liten at noen flere turbiner utgjør absolutt ingen ting. Derimot vil flere vindkraftanlegg gi økte levekostnader, og enda flere ødelagte økosystemer. Hele samfunnet er bygd på tilgangen til rimelig strøm. Offentlige tjenester, oppvarming av boliger og kontorer er noen eksempler. Klimaet tillater ikke det norske folk å leve på samme måte som de lenger sør på kontinentet. Naturen er hverken sentimental eller empatisk, det er ikke vi mennesker heller, bare nå det passer oss.

Til slutt oppfordres alle politikere, ikke bare i Orkland, å stå rakrygget mot vindkraftutbyggernes tilnærminger. Ikke opptre som skutilsveiner ved kraftbransjens bord. Fortjeneste er deres førsteprioritet. Lær av fortidens feil fremfor å bli fanget av dem Det å etterlate seg noe godt, handler ikke bare om å skape noe nytt, men også å ta vare på det vi allerede har.

Esten Skårild, snillfjording