Om lag ti prosent av befolkningen har et hørselstap som svekker evnen til å kommunisere. Andelen øker med alderen. Mange plages også av øresus eller tinnitus som følge av hørselsskade. En million nordmenn hører så dårlig at det går utover arbeidsliv og livskvalitet. Nye tall viser at hørselstap koster samfunnet to milliarder kroner årlig. Hørselsskader er en av de raskest voksende folkehelse- utfordringene vi har i dag, og de rammer folk i alle aldere. «Mange av oss har en hørselsskade og redusert hørsel, uten å være klar over det», sier Hørselsforsker ved Sintef, Tron Vedul Tronstad. Tall fra WHO viser at omtrent halvparten av ungdom i høyinntekts- og middelinntekstland hører musikk på et skadelig høyt volum gjennom headset og øretelefoner. Førti prosent av unge er også utsatt for et skadelig lydnivå på utesteder og idrettsarrangementer. Økende alder er den klart viktigste årsaken til hørselstap. Om lag 80 prosent av alle hørselstap finnes blant personer over 65 år.

Ved å tilrettelegge omgivelsene, kan hverdagen bli enklere for de som er hørselshemmet. Både hjemmet på skolen og på arbeidsplassen er det viktig med god belysning, slik at du kan se ansiktet godt til dem som snakker til deg.

Det er også mulig å gjøre lydforholdene bedre i de rommene du oppholder deg, for eksempel å velge myke gulvbelegg og gummiknotter på stolben. Bokhyller og gardiner minsker også etterklangen i rommet.

Når noen snakker til deg, er det til stor hjelp om de snakker tydelig, ikke for høyt, og med naturlig talerytme. Munnen skal være synlig og ansiktet skal være godt belyst. Bakgrunnsstøy bør dempes i så stor grad som mulig. Det finnes fagpersoner både i kommunen og på hjelpemiddelsentralen som kan gi råd om valg av løsninger.

Hørselen svekkes gradvis med alderen, mest for lyse toner. Hørselen svekkes noe tidligere blant menn enn blant kvinner. Unge menn og kvinner hører omtrent like godt.

Hørselstap kan ha flere konsekvenser for dem som rammes. Hørselstap kan føre til sosial isolasjon, gi vansker i jobb og fritid og påvirke livskvaliteten. Forskning ved FHI viser likevel at hørselstap har en forholdsvis moderat betydning for opplevelsen av angst og depresjon, selvfølelse og livstilfredshet. Hørselstap kan gi øresus, eller tinnitus, noe som ofte oppfattes som et like stort problem som selve hørselsnedsettelsen. Om lag 15 prosent av befolkningen over 20 år i Nord-Trøndelag oppgir at de er plaget av øresus, viser helse-undersøkelser. Siden det er flest med hørselstap i befolkningen over 65 år og andelen eldre øker, fører det til større sykdomsbyrde i samfunnet og behov for forebyggende tiltak.

«- God investering å satse på hørsel»

Ubehandlet dårlig hørsel gir blant annet økt risiko for demens, psykisk sykdom og arbeidsledighet. Eldre med nedsatt hørsel opplever oftere sosial isolasjon og redusert mental helse.

Med høreapparater forebygger du demens og kognitiv svikt.

Franske myndigheter har funnet at bruk av høreapparater sparer man penger, i en undersøkelse fra 2017. Allerede etter 12 uker viser bruk over 5 timer daglig bedre mental helse. Ikke-brukere viser langt raskere kognitiv svikt enn brukere av høreapparater.

Undersøkelsen antyder at én krone investert gir en innsparing på 10 kroner - en «return of investment»-ratio på 10,44 (1 euro investert ga en besparelse på 10 euro).

Ubehandlet hørselstap fører til en større belastning på hjernen. De fleste er engstelige for at sinnet skal svikte før kroppen. Høreapparater i kombinasjon med god oppfølging vil også kunne bremse demens og forhindre kognitiv svikt. I USA er nå høreapparater med i den nasjonale planen for forebygging av demens.

Hva skjer? Audiografer og refusjonsrett

I Heim kommune har HLF Heim, det lokale hørselslaget, arbeidet i mange år med å etablere en audiograf på Kyrksæterøra. Det har man greid, vi har en dyktig audiograf her på bestemte dager. Problemet er bare det at audiografen vår ble fratatt refusjonsretten for noen år siden. Det medfører at man må bestille time i Orkdal eller i Trondheim. Et medlem ringte meg for en tid tilbake. Han hadde bestilt time på Orkdal, og fikk tilbakemelding om at det var to års ventetid. Han var da 94 år! Han tok derfor kontakt med den lokale audiografen, og kjøpte høreapparat med egne midler. Han kunne gjøre det, men vi har eksempler på at audiografen har hjulpet klienter med finansieringshjelp til kjøp av høreapparat. Det er en høy terskel for mange ute i distriktene å dra til byene/tettstedene for å undersøke hørselen sin, eventuelt å justere utstyret. Det blir derfor ofte slik at mange velger å betale med egne midler, og det er ikke riktig!

Hva kan politikerne gjøre?

Viktige helsemessige utfordringer politikerne bør jobbe med framover er:

  • At flere audiografer får selvstendig behandlingsrett og refusjonsrett. (Selvstendig behandlingsrett nær brukerne, reduserer køene)

  • At audiografer blir en del av primærhelsetjenesten i kommunen (få myndighetene til å innse at hørselshemmede trenger et lavterskeltilbud i form av audiografer).

I dag lever ca. 101.000 nordmenn med demens. I 2050 forventer man at vi har rundt 238.000! En liten trøst kan imidlertid være at rundt 40% av disse kan forebygges teoretisk sett, ifølge demensforsker Geir Selbæk.

Snart har vi eldrebølgen innover oss for fullt. Det er derfor ekstremt viktig at man gjør de riktige grepene så snart som mulig, slik at de eldre, i stedet for å være en belastning for samfunnet, blir en ressurs.