Jeg starter med å presisere at jeg ikke er imot bygginga av nytt oppvekstsenter på Venn. Så dette handler ikke om bygginga, men størrelse og ikke minst kostnadssprekken, og de politiske vedtak i Trøndelags mest lukkede kommune, og en av Trøndelags dyreste kommuner å bo i.
I de siste 20 årene har det vært forholdsvis stille og lite uenighet i Skaun kommune.
Men nå er politikerne i ferd med å skape ny bygdestrid ved sitt foreslåtte vedtak om å legge ned Ilhaugen barnehage, og samtidig fortsette tut og kjør politikken i planlegginga av Venn oppvekstsenter, der kostnadene nå er doblet og kan bli tre (3) doblet før stuttstrek settes.
Forrige gang det stormet som verst, ble Buviklista dannet for at buvikingene ikke skulle havne under partipisken hver gang det skulle stemmes over plassering av skoler, barnehager mm.
Dette skjedde nok i alle partier den gang.
Nå har den samme Buviklista helt glemt hvorfor den ble til, og det virker i dag som det er denne listens leder (sammen med en ordfører også fra Buvika) som er pådrivere for å legge ned en barnehage i Buvika der det er kommet enormt mange innspillsnotater som kommunen bør ta vektleggende hensyn til.
HOKU vedtok denne uken å støtte kommunedirektørens forslag om å legge ned Ilhaugen barnehage og flytte barna på Ilhaugen til paviljongen på Oterhaugen barnehage. Politikerne synes det er et godt tilbud til barna, for de må spare penger må dere vite.
Hvorfor mener jeg det ikke er et fullgodt tilbud?
For det første er dette en paviljong. Det betyr i klartekst en brakkerigg for midlertidig drift. I alle andre sammenhenger har en slik brakkerigg en brukstid på maks 15 år. Nå er denne brakkeriggen plutselig blitt godkjent til barnehagedrift på ubestemt tid. Alle foreldre ønsker nok å få vite når dette vedtaket ble gjort, og hvor lenge kommunen ser for seg at disse brakkene er et fullgodt alternativ som barnehage?
Så er det uteområdet på Oterhaugen.
Det ble bygd og er beregnet som lekeområdet for 104 barn, men for 144 barn er det lite egnet.
Men politikerne må spare penger må vite, og da er det bra nok.
Hvorfor må politikerne spare penger?
Det skyldes nok flere ting, men en ting er en storstilt utbygging i Børsa der de samme politikerne har strødd om seg med penger.
Første ble Rossvoll hallen bygd uten noen lang utredning eller saksgang, eller utredning om behovet.
Forslaget om bygging av hallen kom etter forslag fra leder i Buviklista, og jeg finner lite forhåndsstoff eller utredninger om behovet, slik som er vanlig i saker med så store kostnader.
Så bygges det ny ungdomsskole med en stor overkapasitet, for politikerne ville ha stor befolkningsvekst må vite.
De vedtok også å rive Børsa samfunnshus, og et forholdsvis nytt bygg for å få plass til den samme skolen.
Politikerne så sikkert ikke den økonomiske krisen som tårnet seg opp, og at de kanskje måtte bryte 2 av 3 handlingsregler som de har.
Så blir det endelig vedtatt å bygge ny barneskole.
Noe de hadde kranglet om i flere år. Nå hadde de også store tanker, og bygde med stor overkapasitet, for «kalaset» skulle betales med stor tilflytting til kommunen må vite.
Til kommunevalget 2019 hadde politikerne lovet folket på Venn at de også skulle få ny skole, og det trengtes nok for skolen var gammel og nedslitt.
Her skal kommunen bygge oppvekstsenter, og ny barnehage planlegges i den samme byggeprosessen.
Begge disse byggeplanene var nok i utgangspunktet fornuftige, men virker litt overdimensjonerte.
Om oppvekstsenteret på Venn står det i tidligere vedtak, at det skal «planlegges for stor vekst».
Hele prosjektet fikk først en prislapp på 126 millioner kroner, så ble dette juster opp til ca. 180 millioner, og nå er det nyeste tallet 220 millioner kroner.
Det er vel ikke store odds på at tallet til slutt ender over 300 millioner, for her vil det komme store uforutsette utgifter, ikke minst med flytting av gården til Ola Venn.
Prinsippet her virker å være: tar du den, så tar du den også.
Jeg har ikke sett med et ord at det skal spares noe her.
Ordføreren i Skaun har i intervju med avisa Sør-Trøndelag, i forbindelse med nedleggelse av Ilhaugen barnehage, uttalt at: vi går ikke lenger for stor vekst.
Når gjorde Skaun kommune dette vedtaket?
Og kan et slikt vedtak få betydning for oppvekstsenteret på Venn?
Hvis Skaun kommune nå har forandret syn på tilflytting og dermed stor befolkningsvekst, hvorfor er dette da fortsatt en del av planene i forbindelse med Venn oppvekstsenter?
På Ilhaugen og Buvikåsen bor det i dag en plass imellom 350–400 familier. Det betyr at det bor ca. 800 voksne innbyggere her. Her skal kommunen spare penger og legger med barnehagen.
På Venn og Jåren-Råbygda var det 474 personer som svarte på kommunens spørreundersøkelse om sammenslåing av skole og barnehage.
Jeg antar at ikke alle svarte, men det betyr at det på Ilhaugen/Buvikåsen mest sannsynlig bor langt flere personer enn på hele Venn og Jåren-Råbygda til sammen?
Så det spesielle.
Barna på Ilhaugen barnehage har i dag bygdas beste barnehage ifølge bruker undersøkelser, og her har foreldrene samlet inn over 500 underskrifter mot nedleggelse, og de har laget og presenter for politikerne en grundig og saklig innsigelsesrapport.
Politikerne tilbyr nå disse barna og foreldrene barnehageplass i en «brakkerigg» fordi politikerne må spare penger må vite.
Under kommunedirektørens saksframlegg i saken om Venn oppvekstsenter fant jeg følgende når det gjelder organisering av prosjektet «I kommunedirektørens organisering av planleggingsfasen skal involvering av berørte brukere tillegges stor vekt.
I forbindelse med den samme kommunedirektørens forslag om å legge ned Ilhaugen barnehage ble det etter mye bråk, endelig bestemt at de involverte skal få komme med innspill.
Svært mange innspill ble sendt til Skaun kommune, men de vektlegges i svært liten grad, eller ikke i det hele tatt. Hvorfor denne forskjellsbehandlingen?
Dette krever en politisk forklaring.
Hvorfor skal brukerne synspunkter vektlegges i STOR grad på Venn, men ikke på Ilhaugen?
På den ene plassen er det tut og kjør rent økonomisk, mens det på den andre plassen må spares.
Her må politisk ledelse redegjøre for forskjellsbehandlingen.
Så det helt uforståelige.
Under Skaun kommunes egne sider der det orienteres om planene og fremdriften for Venn oppvekstsenter fant jeg følgende: Nytt oppvekstsenter på Venn skal dimensjoneres for 270 elever og 141 barnehagebarn.
Så har politikerne vedtatt at Jåren-Råbygda barnehage skal bestå og dimensjoneres for 44 barn.
Dette betyr at det i øvre Skaun skal bygges/dimensjoneres for 185 barnehagebarn.
I dag er det på Venn og Jåren-Råbygda til sammen 69 barn i barnehagene.
Er det meg, eller er det dere politikere som har mistet oversikten, eller hvordan vil dere forklare dette?
Skaun kommune har planlagt å bygge og drive barnehager i øvre Skaun for 3 GANGER så mange barn som det finnes der i dag.
Hvor skal dere hente alle barna fra?
Jeg finner også vedtak på at Jåren-Råbygda barnehage skal pusses opp, eller det skal bygges nytt.
Det tar nøyaktig 7 minutter å kjøre fra Jåren-Råbygda barnehage og til Venn barnehage. Hvor ligger fornuften her?
I et intervju med avisa-st. uttaler ordføreren følgende: Det er ikke gjort noe annet vedtak enn at barnehagen på Jåren skal settes i stand. Det blir ikke bygd nytt, men den skal settes i stand når vi er ferdige med å bygge på Venn. Det er jo noen år til, så da er det litt opp til foreldrene også, hva de vil.
På Jåren-Råbygda var det et knapt flertall (50 %) som bestemte at deres barnehage skulle bestå, og ikke nok med det. Politikerne har bestemt at den skal dimensjoneres for 44 barn, mot i dag 27.
Og her virker det som det er opp til foreldrene på Jåren hvor mye dette skal pusses opp for.
Skolen på Venn har i dag omtrent 140 elever.
Hvis vi legger til barna fra Jåren-Råbygda ca. 40, så er det i dag ca. 180 elever i øvre Skaun.
Skaun kommune som nå skal spare penger, planlegger dermed å bygge et oppvekstsenter med en overkapasitet på 90 skoleplasser, og med en overkapasitet på 115 i barnehagene.
Så er det et annet politisk vedtak som forundrer.
Skauns politikere vedtok at Jåren-Råbygda skulle få beholde sin barnehage, fordi 50 % av beboerne i øvre Skaun stemte for dette i kommunens folkeavstemning.
I medvirkningsprosessen/innspills undersøkelsen som ble gjennomført i Buvika var 90 % negative til kommunedirektørens forslag om nedleggelse av Ilhaugen barnehage, og foreldrene på Ilhaugen samlet inn over 500 underskrifter MOT nedleggelse. På Ilhaugen vektlegges ikke dette.
I øvre Skaun er opp til foreldrene å bestemme, men det legges ikke frem et tall på hva det vil koste i drifte eller pusse opp Jåren barnehage, men at det her er snakk om mange, kanskje 10 talls millioner er nok ikke usannsynlige?
På Ilhaugen derimot, der er det politikerne med Buviklista i spissen som bestemmer.
Det skal spares penger, og helt uten at de vet hvor mye de sparer på dette vedtaket.
De vet det kommer bort en budsjettpost, men hva resultatet på bunnlinjen blir vet de ikke.
Medvirknings innspill i vektlegges i alle fall ikke i stor grad slik som i Venn prosjektet. Hvorfor er det forskjell i behandlingen av disse 2 sakene?
HOKU konkluderte med at det måtte bli den økonomiske biten som avgjorde nedleggelse.
Jeg trodde ikke økonomi var det HOKU skulle ha fokus på, men helse, oppvekst og kultur.
Tar jeg feil her?
Så blir min påstand at HOKU tar en økonomisk beslutning det ikke finnes grunnlag for.
Hvorfor?
Jo, ganske enkelt fordi er ikke er forhandlet med Allbrukshuset om leiepris for 2023, 2024 og så videre.
Kommunen kan ikke beregne å spare noe av et tall de ikke kjenner.
Kommunedirektøren bruker et tall som kun gjelder for 2021, og halve 2022, men dette har ingen ting med husleie for videre leie å gjøre.
Dermed kan det ikke brukes som argument for hvor mye kommunen sparer på å si opp leiekontrakten.
Kommunen vet heller ikke hva utflyttingskostnadene blir.
De kan fort bli mye høyere en eventuell husleie kunne blitt.
I forbindelse med utflyttingskostnadene ser jeg at kommunedirektøren påpeker at det står i kontrakten at «leietaker skal tilbakelevere lokalene i godt vedlikeholdt stand.»
Når kommunen ikke har brukt ei krone på vedlikehold i løpet av 28 år, da kan det nok bli snakk om noen kroner.
Dermed er det helt uvisst om de sparer noe i det hele ta?
Ordføreren har også i avisa ST. uttalt at kommunen ikke skal drive barnehage i leide lokaler, men heller eie eller bygge selv. Sier Skaun kommune opp kontrakten med Børsa IL opp for leie av Lyngstua da?
I forbindelse med bygginga av Buvik skole for noen få år siden, ble det på slutten av byggeperioden kjent at det kunne bli en budsjettsprekk på 5-6 millioner. Bygge kostnadene var på litt over 100 millioner. Denne kostnadssprekken på 5-6 % utløste den gangen mange og lange gruppemøter.
Oppvekstsenteret på Venn kan ende opp med en sprekk på 200 millioner mer enn utgangspunktet, som også var veldig mye i sammenligning med Buvik skolen. Fortsatt sitter de fleste politikerne rolig i båten. Og ordføreren «tør ikke tenke» på tallene!
Hos ordføreren og ikke minst våre politikere burde det for lengst ringt noen klokker!
Dette prosjektet er i ferd med å sette verdensrekord i budsjettsprekk.
Det som kan redde politikerne nå er at innsigelsene som er kommet, kan stoppe hele prosjektet.
Så må jeg stille noen konkrete spørre både ordføreren og Buviklista spesielt, om følgende:
Hvorfor er en brakkerigg et godt nok tilbud til barna fra Ilhaugen?
Er brakkeriggens el. og ventilasjonsanlegg godt vedlikeholdt og godkjent?
Er uteområdet på Oterhaugen bygget og dimensjonert for 144 barn?
Hvorfor må det spares penger på barnehagedrift i Buvika, mens prosjekter og barnehagedrift i øvre Skaun aldri nevnes i forbindelse med dårlig økonomi og sparing?
Når ordføreren ikke lenger går inn for stor vekst i Skaun kommune. Hvorfor bygges det da med så enormt stor overkapasitet på Venn? (90 skoleplasser og 115 barnehageplasser.)
Hva vil det koste å drifte Jåren-Råbygda barnehage med 44 plasser og hvor mye skal brukes på oppussing?
Hvordan kan ordfører og Buviklista forsvare å bruke penger på videre drift av Jåren-Råbygda barnehage, nå dere samtidig bygger et oppvekstsenter bare 7 minutters kjøretur unna med en overkapasitet på ca. 100 barn?
Ordføreren har gjort et stort nummer av at kommunen ikke skal drive barnehage i leide lokaler. Hva med Lyngstua? Leier ikke Skaun kommune lokaler av Børsa IL? Er dette et prinsipp ordføreren har, og som kun gjelder for Buvika, eller skal avtalen med Børsa IL også sies opp?
Hvorfor sier Skaun kommune ja til fortsatt drift av Jåren-Råbygda barnehage der utgiftene er ukjente, og der et meget knapt flertall (50,2 %) gikk inn for dette, mens 90 % av innspillene i brukerundersøkelsen i Buvika samt 500 underskrifter ikke vektlegges? Er det noe med demokrati jeg ikke forstår?
I kommunedirektørens budsjettforslag står følgende: I budsjett for 2022 skal tjenesteområdet oppvekst tas ned 2 millioner. I økonomiperioden 2022–2025 er det skissert en innsparing på 17 millioner. Ut over dette vil det være lønnskostnader innenfor tjenesteområdet oppvekst som vil bli vurdert som et alternativ. Betyr dette at det er nedbemanning i barnehager og på skoler som skal lide for alle kommunens storslåtte bygg med stor overkapasitet?
På et spørsmål fra avisa-st om sluttsummen for Venn oppvekstsenter kan komme opp i 300 millioner svarer ordføreren følgende «Jeg er litt usikker. Jeg tør ikke spekulere i det. Jeg har ikke regna på det. Er dette et seriøst svar? Kan ordføreren komme med en forklaring på dette? Tør hun ikke tenke på hvor dette kan ende når det gjelder bruken av våre skattepenger?
Vil politikerne i Skaun legge ned en barnehage for å spare noen hundre tusen, samtidig som de støtter ordføreren i å sprenge (kan fort bli en 3 dobling av opprinnelig prisen) det opprinnelige budsjettet for bygginga av Venn oppvekstsenter, samt oppussing og videre drift av Jåren barnehage?
Er det noen i den politiske ledelsen som tør å dra i bremsen, og si at nå må vi stoppe opp og vurdere dette på nytt?
Øystein Wiggen har uttalt om nedleggelsen av Ilhaugen barnehage at: «denne saken handler om noe annet» men at det vil bli behov for mange nye barnehageplasser. Kan ordfører og varaordfører eller kanskje Wiggen forklare hva dette i så fall handler om?
Beklager at dette ble veldig langt, og med mange spørsmål, men i en så viktig sak for både de minste barna, og ikke minst beboerne i et av kommunens største byggefelt som nå føler dette tungt og urettferdig. Det bør derfor komme en lang og grundig forklaring fra politisk ledelse.
Men dette gjelder til syvende og sist alle beboerne i Skaun kommune som skal betale for de vedtakene som kommunestyret nå er i ferd med å vedta.
Det er derfor viktig at den politiske ledelsen nå forklarer sine vedtak, slik at vi får vite hvorfor vi bor i en av Trøndelags dyreste kommuner.