Norge opplever i likhet med land i hele Europa og verden for øvrig en betydelig kostnadsvekst, blant annet på grunn av krigen i Ukraina. I Norge merker vi det alle på pengeboka, i form av skyhøye priser på strøm og drivstoff. Nedover i Europa merker folk flest også den voldsomme prisøkninga på gass, da gass i stor grad brukes både til oppvarming og matlaging. De høye gassprisene rammer også oss her i Norge, både indirekte og direkte. Indirekte fordi det bidrar til høyere strømpris, direkte fordi det har ført til en eksplosiv økning i gjødselprisene, da gass brukes i framstillinga av kunstgjødsel.
754 millioner i kostnadskompensasjon til landbruket
De økte kostnadene vil gi et betydelig press på årets lønnsoppgjør, hvis målet skal være å opprettholde kjøpekrafta, noe det også er. Myndighetenes forsøk på å kompensere for den voldsomme prisveksten, blant annet med strømstøtte, hjelper noe, men ikke nok. For hvis Staten pøser for mye penger inn i folks privatøkonomi, så blir resultatet ei oppheting av økonomien, med blant annet store renteøkninger.
Men det er ei yrkesgruppe som uansett bør tilgodeses ekstra i år, nemlig bøndene. Bøndene får i all hovedsak bestemt lønna si gjennom jordbruksoppgjøret. Også her gjelder den samme logikken; legger Staten for mye penger på bordet, risikerer man ei oppheting av økonomien. Men i år skal det mye til før det går varme i jordbruksoppgjøret. Nettopp på grunn av høye gass-, drivstoff- og strømpriser, rammes nettoen til bøndene hardt.
Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ, red. anm.) la nylig fram resultat og prognose for inntektsutviklinga i jordbruket, et dokument som skal danne grunnlaget for årets jordbruksforhandlinger. Det viser blant annet at prisen på gjødsel har økt med 90 prosent, mens prisen på det totale forbruket av kraftfor i Norge, har økt med én milliard kroner. I tillegg kommer de økte dieselprisene, som virkelig vil merkes under våronna. Den store kostnadsveksten innebærer at inntektene til gjennomsnittsbonden stuper med 60 000 kroner. For kornbøndene spesifikt, er det enda verre. Ifølge Norges bondelag vil inntektsnedgangen for kornproduksjon beløpe seg til 300 000 kroner per årsverk.
Bøndene må få kompensert for denne kostnadsveksten. Økt selvforsyningsgrad på mat, blant annet på grunn av krigen, er viktigere enn noen gang i moderne tid. Og i og med at kostnadsveksten i landbruket skyldes ekstraordinære forhold, utgjør et jordbruksoppgjør som kompenserer for ekstraordinær kostnadsvekst ingen fare for oppheting av økonomien. Derfor er det bare å bla opp til bøndene i år, vi trenger dem mer enn noen gang!