Dyrevernalliansen er elsket av noen, og hatet av andre. Siden oppstarten i 2001, har alliansen jobbet målrettet for å dokumentere det de mener har vært menneskelige overgrep mot produksjonsdyr, og for å stanse disse. Målet har vært å påvirke myndigheter, næringsliv og publikum i retning av å ivareta dyrs interesser best mulig. I alliansens vedtekter står det nedfelt at arbeidet skal skje med demokratiske metoder, samt at voldelige aksjonsformer aldri skal støttes.

Ansv. redaktør Anders Aa. Morken Foto: Silje Asbjørnsen

Dyrevernalliansen har oppnådd mye. Helt siden oppstarten har alliansen jobbet aktivt mot pelsproduksjon, blant annet ved et betydelig mediefokus mot næringa. Dette har bidratt til en betydelig motstand i befolkningen mot næringa. Og det er nok ingen tvil om at den politiske beslutninga om å avvikle næringa, i betydelig grad kom som et resultat av alliansens arbeid. Og selv om alliansen har fått gradvis økt oppslutning rundt denne saken blant folk flest gjennom årenes løp, så har de også måttet tåle harde angrep. I 2003, to år etter at alliansen ble etablert og satte i gang sitt arbeid mot pelsdyrnæringa, skrev daværende rådgiver i Norges pelsdyralslag et innlegg i Nationen, hvor han hevdet at Dyrevernalliansen hadde ideologiske likheter og praktisk kontakt med svært ekstremistiske grupperinger. Men uansett hva man måtte mene om pelsdyrnæringa og andre saker alliansen har engasjert seg i, så er det ingen tvil. Dyrevernalliansen har bidratt til økt dyrevelferd og et bedre liv for mange dyr.

Det siste eksempelet på det er Norsk kyllings beslutning om å levere kylling sertifisert etter en ny dyrevelferdsstandard, utviklet av verdens dyrevelferdsorganisasjoner. Standarden innebærer at det benyttes en mer saktevoksende kyllingrase, bedre plass for kyllingene i fjøset, naturlig lys og tredjepartskontroll for å sikre produksjon i henhold til gjeldende krav. Norsk kylling på Orkanger blir den første produsenten i verden til å levere på alle disse kravene.

Ifølge styreleder i Norsk kylling, Ole Robert Reitan, er denne verdensnyheten et resultat av en unik samarbeidsmodell mellom bønder, dyrevernere og industrien. Også kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen er fornøyd, og peker på at alliansen er stolt over å ha bidratt til at kyllingene får det bedre.

Det finnes ekstreme dyrevernere, som knapt skyr noen midler for å nå sine mål. Men det finnes også seriøse dyrevernere som konstruktivt bidrar til å styrke dyrevelferden på en måte som går hånd i hånd med næringslivets og forbrukernes interesser, noe denne saken er eksempel på.