Fredag kveld og natt til lørdag var mange fra det skeive miljøet i Norge samlet i Oslo sentrum, blant annet på London pub, et populært utested for skeive mennesker. De gledet seg, gledet seg til at de igjen skulle få gå i Pride-paraden etter to år med korona. De gledet seg til å gå i parade, være synlige og kjenne på stolthet og glede over sin egen identitet - 50 år etter forbudet mot homofili ble opphevet i Norge.

Men det som skulle bli et gledens døgn, ble dessverre til et forferdelig mareritt. En terrorist ville det nemlig slik at C. J. Hambros plass 5 i Oslo, hvor både London pub og musikkbaren Per på Hjørnet ligger, skulle bli ei slagmark denne natta. Med to våpen, blant annet et automatvåpen, drepte Zaniar Matapour to mennesker og skadet 21 andre. Politiet var raskt ute med å karakterisere angrepet som en terrorhandling mot det skeive miljøet i Norge.

Av sikkerhetsmessige hensyn ble det tatt beslutning om å avlyse lørdagens Pride-parade. Avlysninga har avfødt ulike reaksjoner. Det er lett å forstå alle dem som ikke ønsket ei avlysing, da det med denne hendelsen som bakteppe, aldri har vært viktigere å stå opp for og hylle kjærligheten mellom to mennesker, uavhengig av seksuell legning. Men sett i lys av at man på det tidspunktet ei avgjørelse om å avlyse paraden måtte tas, ikke visste om terroristen hadde medsammensvorne, var det riktig å avlyse.

Ansv- redaktør Anders Aa. Morken Foto: Silje Asbjørnsen

Terroristen var på PSTs radar, men PST har ikke vurdert ham som en potensiell terrortrussel, og dermed ikke hatt «punktmarkering» på ham. Etterforskninga vil vise om PST burde ha vurdert annerledes ut fra de opplysningene de har sittet med. Med fasit i hånd er det lett å si at de burde det. Det sikreste ville ha vært å sperre ham inne fra første dag man fikk ei bekymringsmelding på ham. Men i rettsstaten Norge må man faktisk gjøre noe straffbart for å bli straffet. Det er bare i land vi ikke ønsker å identifisere oss med at man arresterer, og i noen tilfeller henretter folk, ut fra føre var-prinsippet og mistanke. En rettsstat som Norge, med et av verdens beste og mest åpne demokrati, er utsatt og sårbart for terrorister som Breivik, Manshaus, Andersen og nå Matapour. Det er faktisk en del av prisen en rettsstat med et åpent demokrati må leve med. Og det skal vi hegne om.

Nå er det 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge. Vi skal alle feire og hylle det, ikke bare én gang i året, men hver eneste dag. Men dessverre viser helgas hendelser og all dritten som serveres mot skeive mennesker på sosiale medier, at kampen ikke er over. Vi må kjempe videre. Fortsatt sitter mange skeive innelåst i skapet, redde for å komme ut. Oppfordringa må være: Kom ut av skapet, Norge har kanskje aldri tidligere vært mer motivert for å omfavne dere!