Arealplanen for Orkland er nå godt inne i høringsrunden, og bildet av Svarthammaren nedbygd av vindturbiner viser med tydelighet hvilke inngrep det er snakk om.

Mitt håp er at flere med dette vil forstå hvorfor motstanden er så stor. Illustrasjonen er ikke engang overdrevet. Den er heller svært underdrevet. Her mangler både veier, skjæringer, fyllinger og bortsprengte fjelltopper.

På tross av en unison motstand mot vindkraftutbygging på Svarthammaren, velger altså administrasjonen i Orkland likevel å innstille på at området skal tilbys til utbyggingskåte selskaper som stort sett har et eneste mål for øye, nemlig å selge verdien som ligger i prosjektet. Pengene som genereres ser vi aldri igjen, verken lokalt i form av arbeidsplasser, eller som skatteinngang, om man ser bort fra noen få eiendomsskattekroner. At tap av leveområder for arter er vår tids største trussel ved siden av klimakrisen, det hoppes det lettvint og kunnskapsløst bukk over.

Mange kommuner har heldigvis etter hvert skjønt hva det hele dreier seg om, og motstanden mot rasering av vår felles naturarv øker for hver dag som går.

Salten er et stjerneeksempel. Der har politikerne skjønt hva som står på spill, og hva dette egentlig handler om.

17. juni 2022:

«I dag heiser vi flagget! Vindkraftplanene i Salten er knust til pinneved. Sørfold kommune og Fauske kommune ønsker ikke vindkraft i fjellene sine. Vindkraftanlegget plantet midt imellom Rago Nasjonalpark, Laponia (på UNESCOs verdensarvliste) og Junkerdal Nasjonalpark vil ALDRI bli en realitet.»

I likhet med Orkland og andre kommuner, var det også i dette prosjektet forespeilet gull og grønne skoger. Blant annet prosessindustri drevet av vindkraft. Spør lederne på Thamshavn og Holla om de mener det er mulig å drive smelteverksindustri på en så ustabil energikilde som vindkraft!

For oss som gjennom kommunestyrevedtak i 2019, sa et unisont nei til mer vindkraft i tidligere Snillfjord kommune, er det nå med en særdeles besk smak i munnen vi observerer at flere politikere ser ut til å ha glemt både egne årsmøtevedtak og lovnader om at vedtak fattet i de tidligere kommunene ikke skal imøtegås.

Ordfører Bang mener tilsynelatende i tillegg at vi som bor her ute, og som hver dag vil oppleve den negative effekten av vindkraftanlegget, ikke skal høres i sakens anledning.

Sitat «så vidt jeg vet, er vel ikke Klungervik innbygger i Orkland, og det er orklendingenes interesser kommunestyret er valgt for å ivareta. Uansett er det kun kommunestyrets medlemmer som får snakke i kommunestyret» (Kilde: avisa ST)

Disse ordene falt etter den noe famøse seansen, der undertegnede ønsket å gi bort boken «Et naturlig liv» til alle kommunestyrerepresentantene i Orkland. Til tross for ordførerens tilsynelatende motvilje, tror jeg de fleste fikk et eksemplar likevel. De mange positive tilbakemeldingene fra politikere i Orkland tyder heldigvis på det.

Jeg har bevisst latt være å kommentere dette tidligere i håp om at det bare var en glipp fra ordførers side at det bare er kommunestyrerepresentantene som skal ha noe å si i en kommunestyresal, og at han etter å ha tenkt seg om, innså den urimelige og åpenbare «feiltolkningen» av sitt eget regelverk.

Kommunestyret kan så vidt meg bekjent, invitere hvem de måtte ønske dersom det kan bidra til opplysning, kunnskap eller saksopplysninger som kommunestyret måtte ha nytte av. Noe annet ville da også vært helt meningsløst.

Jeg vil utfordre ordfører Bang til å kommentere bildet av Svarthammeren nedbygd av turbiner, og om han fortsatt mener at innbyggere i tidligere Snillfjord ikke skal være meningsberettiget når det gjelder et mulig vindkraftanlegg der.

Videre vil jeg utfordre ham på om det nå ikke lenger er så nøye/naturlig å forholde seg til vedtak fattet i de tidligere kommunene, noe han har vært tydelig på tidligere. Ref. Remmafjellet.

Det er innbyggerne i Orkland som velger sine politikere. Det er et stort ansvar som ligger hos dere når det gjelder våre felles naturverdier. Tidligere har dere fått sett illustrasjoner av Omnsfjellet nedbygd av vindturbiner. Å påstå at vindkraftutbygging er naturvennlig, bærekraftig og et ledd i det grønne skiftet, er som å male asfalt grønn og kalle det gress.

Heller ikke Resfjellet, Gråurda, Rindalsfjella og fjella i Heim er trygge. Alt dette er områder som vil være aktuelle for videre vindkraftsatsing om vi lar utbyggerne slippe til. Å tro at det «storstilte» industrisatsingen vi ser på Ustjåren og andre steder er noe annet enn tilrettelegging for mer vindkraftutbygging, er etter min mening på grensen til naivt. Det er bare å følge eiersammensettingen hos de forskjellige aktørene, og kompetansen som finnes der, så skjønner alle hva dette egentlig handler om.

Tilbakeføring av Svarthammeren til LNFR-område i tråd med kommunestyrevedtaket i Snillfjord kommune, og i respekt for naturmangfoldet, må være det eneste naturlige utfallet i denne saken. Akkurat det kan alle bidra til gjennom å levere høringsinnspill på arealplanen på kommunens hjemmeside innen 08. september.