Den gule to-etasjers trebygningen med valmatak et det viktigste signalbygget ved siden av naboen, Øyasætergården, på Fannremsflata. Øyasætergården ble bygd ut for noen år siden, og den opprinnelige byggestilen er godt ivaretatt. Nå ser det ut til at vi får enda et godt eksempel på utbygging som tar utgangspunkt i den opprinnelige byggestilen på nabotomta.
Her kommer næringsareal og 29 leiligheter
Det viktige ved Samvirkelagsbygget på Fannrem er at bygget er på to og en halv etasje, møneretningen parallelt med Orkdalveien, valmatak og stående trepanel på veggene. I tillegg næring i første etasje og boliger i andre. I august hadde jeg noen hyggelige ettermiddagstimer etter at jeg ble invitert til utbyggeren for å fortelle om byggets historie. Vi gikk gjennom tegningene som de hadde på dette tidspunktet.
Bakgrunnen er at jeg og andre har publisert gamle bilder av Orkdal Samvirkelag på «Orkdal før og nå» på Facebook. Jeg valgte også å skrive en del om lokalhistorien som disse bildene går oss et blikk inn i. Utbyggeren hadde bestemt seg for å rive den gamle gule forretningsgården, leste vi i ST i mai, men disse bildene bidro til at utbyggeren skiftet mening og vil beholde signalbygget på Fannremsflata.
Utbyggeren tok kontakt fordi de gamle tegningene og dokumentene for samvirkelaget manglet i arkivene etter Orkdal kommune. Med god hjelp fra lokale historieinteresserte fant vi en rekke gamle bilder av Fannrem sentrum. Men historien til bygget manglet. Når ble det bygget? Historien fant jeg i gamle lokale publikasjoner, selv om originaldokumentene fortsatt mangler. Forretningsgården stod ferdig i 1934.
På vårt møte i august kunne jeg gi utbyggeren en komplett historie til samvirkelaget på Fannrem. Den kan leses i 2022-utgava av årboka for Orkdal historielag. I årboka har jeg lagt med mange av de samme bildene som utbyggeren fikk av det opprinnelige bygget. Rundt 1960 ble fasaden endret til en dobbeltdør midt på langsida mot Orkdalsveien med ei stor trapp med et par trinn.
Høsten 1978 stod det firkantede påbygget mot sør ferdig. Det vil nå bli revet. Det gamle hovedbygget fikk i 1978 ny fasade. Den flotte inngangen med to dører inn til butikken midt på langveggen mot Orkdalsveien forsvant. Bakeri, slakteri og uthus ble revet for å gi plass til en stor parkeringsplass «for å gje plass til parkering og ei ny tid», ifølge Gardtales i Orkdal.
Utbyggeren satser på å få næringslokaler i første etasje i det gamle samvirkelagsbygget. Parkeringsplassen fra 1978 vil få boliger. Jeg har ikke sett de endelige tegningene som nå er sendt til kommunen for godkjenning. Men prosjektet slik det blir presentert i ST på tirsdag ser lovende ut. Det er ikke lenger krav til næring i første etasje der bygget står på Fannrem, men næringslokaler og butikker i første vil gi liv og røre på et Fannrem, som har blitt mer og mer et reint boligområde.
Der slakteriet en gang stod vil det komme ei boligblokk på tre etasjer. Det bryter med den opprinnelige byggenormen på to-og-en-halv etasje på Fannrem. Fra Orkdalsveien vil det ikke ruve over det opprinnelige samvirkelagsbygget. Sett fra Fannremsflata kan det kanskje bli massivt. Samtidig har det fått en flott utforming. Dette ser ut til å være en grei forening av gammel byggeskikk, estetisk utforming og økonomi, risiko og inntjening for utbyggeren. Byggesaksbehandlingen kan muligens gi prosjektet en enda bedre utforming.
Jeg utformet et forslag til krav til utbygging på denne tomta som jeg skulle levere arealplanen for Orkland i fjor, men husket feil dato og fikk ikke levert forslaget etter fristen. Jeg slipper nok å lukke øynene eller se bort når jeg passerer dette bygget når det er ferdig, slik jeg gjør når jeg passerer det nyeste tilskuddet på flata under Orkdal kirke. Der er de fleste kjennetegnene ved bebyggelsen på Fannrem sløyfet.
Ved byggesaksbehandlingen i Orkland bør vi legge vekt på lokal byggeskikk og estetisk utforming ved siden av de andre krav til nybygg. Vi må slutte å godta nybygg som bryter med byggeskikken på stedet og skyggelegger naboeiendommer. Et Fannrem uten signalbyggene i sentrum vil bli som et fremmed sted for oss som bor der. Tidligere innbyggere vil ikke kjenne seg igjen. Vi trenger noen kjente holdepunkter i våre omgivelser for å trives og føle oss heime. Det blir viktigere jo eldre vi blir. Som bildet viser var Fannrem et stilig sted for 90 år siden. Det må vi ta vare på.