Forurensning fra nedlagte gruver kan føre til omfattende skade på liv i vann og elver. Den verste gruveforurensningen i landet er fra gruvene på Løkken. Fra Løkken går kobberforurenset vann ned i Orkla.

Målet for revisjonen var å kontrollere at Nærings- og fiskeridepartementet forvalter de nedlagte gruveområdene de eier i samsvar med plikten etter forurensingsloven til å unngå forurensning.

Siden 2006 har Direktoratet for mineralforvaltning forvaltet gruveområdene etter fullmakt fra Nærings- og fiskeridepartementet. Riksrevisjonen påviser at Nærings- og fiskeridepartementet ikke forvalter de hjemfalte gruvene i tråd med forurensningsloven.

Revisjonen har følgende knusende konklusjoner:

  • Direktoratet for mineralforvaltning etterlever ikke forurensningslovens krav til å stanse, fjerne eller begrense forurensningen fra nedlagte gruver som NFD eier.

  • Nærings- og fiskeridepartementet ivaretar ikke ansvaret og følger opp at Direktoratet for mineralforvaltning forvalter de nedlagte gruveområdene i samsvar med lovkrav, pålegg fra forurensningsmyndighetene og Stortingets forutsetninger med bevilgningsvedtakene.

  • Nærings- og fiskeridepartementet har informert Stortinget om formålet med bevilgningene, men har ikke rapportert om manglende resultater av arbeidet med å redusere miljøkonsekvensene av forurensning fra de hjemfalte gruveeiendommene. I 2019 rapporterte departementet at pålegget på Løkken om utslipp til Orkla ble nådd. Det kommer ikke fram av rapporteringen at utslippsmålet kun er nådd for to av de tre vannforekomstene på Løkken som pålegget gjelder for. Stortinget har ikke blitt informert om den faktiske avrenningen av tungmetaller som kobber og sink til viktige vassdrag som Orkla. Heller ikke at de høye verdiene av kobber fra gruvene på Løkken skader fisk og annet liv i vassdragene.

Bekk med brun, kobberfarget bunn, etter utslipp av kobber. Foto: Kjell Rønningsbakk

Bevilgede midler er ikke benyttet

Direktoratet for mineralforvaltning har fått bevilget 290 millioner i perioden 2011-2021. Av dette er 146 millioner tilbakeført og ikke benyttet til formålet. I perioden 2006 til 2021 har mindreutgiftene (les ikke benyttede penger) variert i størrelsesorden 7,5 prosent av årets budsjett i 2007 til 87,1 prosent i 2012. I Direktoratet for mineralforvaltning har bare en person som arbeidet med miljøsaker. Innleie av konsulenter har vært benyttet for å kompensere for lav kapasitet. Konsekvensene av den manglende gjennomføringen av tiltak er at det fortsatt slippes ut store mengder tungmetaller som kobber og sink i sentrale elver og lokale vannforekomster.

Nærings- og fiskeridepartementet har fått pålegg fra forurensningsmyndighetene om å redusere utslipp av tungmetallene kobber og sink til fastsatte verdier i gruveområdene Sulitjelma, Løkken og Folldal. Påleggene ble gitt i tidsrommet 1990-2008, men er ikke oppfylt.

Budsjettforslagene fra departementet til Stortinget har ikke omtalt den manglende budsjettgjennomføringen over flere år. Direktoratet for mineralforvaltning har overfor departementet, gjentatte ganger og over flere år påpekt at det ikke har tilstrekkelig kapasitet til å følge opp ansvaret for de nedlagte gruveområdene.

Kilde: Riksrevisjonen: «Revisjonsrapport om Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning av forurensning fra nedlagte gruver. Rapportert i Dokument 1 (2022–2023)»

Rapporten er nå til behandling i Stortingets Kontroll og konstitusjonskomite.