Aasland lister opp utbygging av vann, vind og sol som de eneste relevante energikilder. Såfremt vi skal opprettholde Norges produksjon av olje og gass kan det være en løsning på kort sikt. I klimadebatten har Norge forpliktet seg til å redusere bruken av fossilt brennstoff. Dersom de forpliktelsene skal oppfylles, havarerer planene til regjeringen og de som står for leveringssikkerheten av energi. Hvorfor er det slik?

Etter tre større ulykker med kjernekraft ble bremsene satt på for videre utbygging av kjernekraft. Årsaken bunner i redselen for radioaktiv stråling, nedsmelting av anleggene og lagring av radioaktivt avfall.

Norge ble satt sjakk matt i 1986. Da begynte vi å telle becquerel og satte forbud mot å spise reinkjøtt. Vi tok alle forholdsregler for å unngå radioaktivitet. Var angsten reell? Sørsamene og deres reinsdyr var de som ble hardest rammet og ble følgelig overvåket mht konsekvenser av den radioaktive strålingen. Målingene viser at det er ingen økte krefttilfeller eller andre sykdommer som kan spores tilbake til Tsjernobyl. Vi er utsatt for en kontinuerlig bakgrunnsstråling fra verdensrommet og alle levende vesener sender ut ståling. Er du i et selskap og har nærkontakt med andre mennesker, blir du utsatt for ekstra stråling. Når du flyr, blir du utsatt for mer stråling da du har mindre atmosfære over deg. Lufthansa har målt den radioaktiviteten som deres flyvere blir utsatt for. Den ekstra stråledose som de mottar er dobbelt så stor som den samene fikk det verste året etter Tsjernobyl. Vi har ingen betenkeligheter med å fly!

Tre av fire reaktorer i Tsjernobyl var i drift frem til år 2000.

Ulykken i Fukushima krevde kun ett dødsfall som skyldtes stråling. De øvrige dødsfallene i Fukushima skyldtes materielle skader som jordskjelvet og tsunamien forårsaket.

Den kosmiske strålingen (bakgrunnsstråling) varier sterkt fra sted til sted. I Norge er strålingen lav. I Japan er den enda lavere mens i Ramsar i Iran er den 25 ganger så høy. Med den ekstra ståledose som de fikk rundt Fukushima etter havariet er mindre enn den vi naturlig får i Norge.

Norge var tidlig ute med å tilegne seg kunnskap om kjernekraft og bygde reaktorer i Halden og på Kjeller. Vi klarte på kort tid å tilegne oss nødvendig kunnskap. Etter at kjernekraft ble uaktuell på 1970-tallet har mye av den opparbeidede kunnskapen gått tapt, men historien viser at det teknologinivået Norge har, burde ikke en ny oppbygging være en stor sak. Her kan vi vise til oljeindustrien. Det gikk raskt å avansere fra å være novise til å ligge i forkant av utviklingen. Selv om Norge har vært utenfor har vi hatt en finger med i den teknologien som kjernekraft bygger på. Kjernekraftverk finnes i dag i flere varianter. Den som har størst utbredelse er en såkalt trykkvannsreaktor. Deretter kommer kokvannsreaktoren.  Alle har hatt en stabil produksjon og har en «oppetid» på over 80%.

I løpet av de kommende tre årene må Norge ha bestemt seg for å bygge et kjernekraftverk. Det vil bli en 4. eller 5.generasjon utgave.

Den vil i hovedsak benytte seg av thorium som brennstoff. Thorium finnes det mye av i Norge, særlig i Telemark. Den første thoriumreaktoren ble satt i drift allerede i 1962 og ble koblet ned i 1969; det på tross av en vellykket drift. Hovedårsaken var at denne typen reaktor produserte for lite plutonium til bruk i våpenindustrien og USA mistet interessen. Dette midt i den kalde krigen.

Thorium-reaktoren har flere fordeler. Det er en såkalt saltsmeltereaktor (MSR) hvor kjernebrenselet er oppløst i selve kjølemidlet. Den kan ikke eksplodere slik Tsjernobyl-reaktoren gjorde da denne arbeider på atmosfæretrykk. Ved eventuell driftsfeil vil brenslet kunne dreneres ut og er således uavhengig av et eksternt nedkjølingsmiddel som for eksempel vann. Thoriumreaktoren kan bruke radioaktive restavfall fra de tidligere generasjoner av reaktorer. Den vil med andre ord være med på å redusere lageret med radioaktive stoffer, uran og plutonium. Av den grunn burde denne typen reaktor være ønsket velkommen.

Det har vært en tendens til å bygge stadig større kraftverk. Den ser ut til å snu. I dag utvikles det mindre kraftverk som i større grad kan plasseres lokalt hvor kraftbehovet er størst. Det kan da bli snakk om en serieproduksjon som kan drive produksjonskostnadene ned til et nivå som kan konkurrere med andre kraftkilder. Thorium reaktorene utnytter energien i råstoffet vesentlig bedre enn de øvrige reaktortypene.

Den allmenne oppfatning er at et kjernekraftverk er en dødsmaskin.

Et dødsfall innen kjernekraft veies etter en annen vekt-skala enn dødsfall i sammenlignbare aktiviteter.

Med de 439 kjernekraftverk som er i drift i dag kan det dokumenteres 200 dødsfall, direkte fysisk og indirekte via stråling. Ser vi på andre energikilder som for eksempel kullkraftindustrien har den en dødsrate på flere tusen. Nå kan det også nevnes at kullkraft slipper ut store mengder radioaktive partikler.

Det grønne skiftet har stilt krav om mer skånsom naturinngrep. Her skårer kjernekraftverk stort! De krever langt mindre mineraler enn vindkraft. I tillegg legger den beslag på langt mindre areal. Sammenlignet med en vindkraftpark vil arealbehovet kun være knapt en promille. Det er tragisk at Europa med en forpliktende Paris-avtale har begynt å fyre opp kullkraftverkene. I dag representerer kullkraft 38% av verdens energibehov; kjernekraft står for ca. 10%

Tiden er for lengst inne til å ta kjernekraft med i de nasjonale tiltakene for å dekke det kommende energibehovet!

Orkland vil ha behov for mye energi i forbindelse med den planlagte batterifabrikken. Realiseringen av den avhenger av en stabil energikilde.