Ildsjelene bak Spelet om Marikollen kunne i helga ta imot velfortjent jubel og applaus fra publikum etter to fullsatte forestillinger ved skihytta i Seljan på Viggja. «En historie som rørte til tårer», skrev STs anmelder. Suksessen smakte nok ekstra godt siden hele prosjektet sto i fare, fordi man kom litt skjevt ut fra hoppkanten. Det kunne ha endt med knall og fall, eller ei landing på kulen. Men så holdt det til bakkerekord og vel så det. For, som vi har sett så ofte før, når bygdefolk setter alle kluter til mot et felles mål, så blir resultatet bra.

Marikollen var i sin tid en av Norges aller største hoppbakker, og ble sammenlignet med olympiabakken i Garmisch-Partenkirchen. I dag er det få spor igjen etter den gamle storbakken mellom grantrærne på Viggja. Det siste rennet ble arrangert i 1957, og etter det ble bakken lagt ned. Utbyggingsplanene ble lagt vekk, på grunn av avstanden til Trondheim, ble det sagt. Marikollen gikk mer og mer i glemmeboka, etter hvert som nye bakker kom til. Derfor var det på høy tid at den stolte, lokale hopphistorien ble hentet fram igjen. Ikke minst for å gjøre den kjent for nye generasjoner.

Etter at applausen har lagt seg, kan det være grunn til å stille spørsmålet: Hva nå? Allerede i helga kom forespørslene om flere forestillinger. Og det er så absolutt på sin plass, for både initiativet og historien er for god til å stanse her. Ikke minst er forestillinga aktuell fram mot ski-VM i Trondheim i 2025. Men å sette opp et spel er ingen liten jobb, og oppgaven kan nok synes både stor og tung for de tross alt ganske få som er involvert.

Tida bør derfor være inne for å få etablert et aktivt teaterlag i Skaun, som kan ta ansvaret for framtidige oppsetninger.

Da vil man ha en organisasjon i bunn som kan sørge for mange av de praktiske forberedelsene. Ikke minst gjelder det jobben med å skaffe penger til framtidige prosjekter. Det fins for eksempel en lang rekke støtteordninger man kan søke om tilskudd fra, men mange av dem krever at mottakeren har et organisasjonsnummer for å kunne betale ut penger.

Skaun har hatt en lang revy- og teatertradisjon. Siden årtusenskiftet har fire spel bygd på lokal historie sett dagens lys. De mange unge aktørene som var i aksjon under Spelet om Marikollen viser at det gror godt i det lokale teatermiljøet. Kommunen fortjener derfor et aktivt teaterlag som kan bidra til å utvikle teaterarbeidet videre, slik at ikke alt stanser opp og må bygges opp igjen etter hvert forsøk.

Hadde en slik organisasjon vært på på plass da Bautaen kulturhus ble planlagt, hadde kanskje også den kommunale kulturscenen blitt bygd slik at den er bedre egnet for teateraktivitet. Men det er en annen historie.