Vi trenger en arbeidsmiljølov for politikere, og et verneombud som kan bistå dem som havner i konflikt. Det står politikere i lignende situasjoner over hele landet. Ungdommer uten moderparti som faller i unåde hos ordføreren er sjanseløse. Saken «Samarbeidsklima i folkevalgte organ» handlet aldri om å bedre arbeidsmiljøet. Det forteller det historiske vedtaket alt om: «Jeg har ikke sjekket noe rundt lovlighet eller gyldighet av vedtaket. Jeg anser meg ferdig med saken nå, sier Odd Jarle Svanem.»

Som leder og dermed hovedansvarlig for arbeidsmiljøet, er det en spesiell uttalelse. Miljøarbeidet tar aldri slutt. Den største overraskelsen var at ordføreren mente seg mobbet. Det er han selvsagt i sin fulle rett til å hevde, men det er nesten en umulighet. Han er i en maktposisjon, med tilgang til alle ressursene, og har full støtte fra alle unntatt én i formannskapet. Han forklarer til og med at det er i ordførerrollen han føler på mobbing. Å snu saken på hodet er et politisk grep for å unngå kritikk mot egne og administrasjonens feil og regelbrudd, og et innspill i valgkampen for å kneble en annen politiker.

Kommunedirektøren hadde heller ingen problemer med vedtaket: «Jeg leser vedtaket som en konsekvens av at formannskapet veileder en enkeltrepresentant som har utvist en adferd man ikke aksepterer.» Jeg håper ikke det er slik han veileder sine ansatte. Han sier videre at «Kommunen kan vedta «hva den vil» såfremt det ikke er avgrenset i lov.» Spørsmålet er selvsagt om -formannskapet- kan gjøre et slik vedtak på vegne av «folkevalgte organ», for saken skal ikke videre til kommunestyret: «Det ligger ingen videre behandling i saken, den er avsluttet, sier Teigen.» Kommunedirektøren tar feil, saken er ikke over før arbeidsmiljøet er godt. Enten er vedtaket i formannskapet et reglement, og dermed et innspill til av kommunestyret om å vedta reglementet. Eller så er det et internt dokument, slik kommunedirektøren hevder: «Vedtaket er utformet som et råd til Vaagland, ikke en endring i møtereglement». Å offentliggjøre det bryter i så fall personvernloven. I punkt 4 motsier reglementet seg selv: «... uthenging er aldri en måte å invitere til samarbeid på.»

Vedtaket er et overtramp, og beste fall et amatørmessig forsøk på en medarbeidersamtale med hele verden som tilskuere. Det er synd at voksne mennesker ikke tar mellommenneskelig erfaring med over i politisk samhandling. Eller tar lærdom av at overtrampene de sto for under «mobbemøtet» og «innsynssaken» ikke hadde noen effekt. Redaktøren i Avisa ST kom med et forslag: «… det kan se ut som det politiske miljøet i Heim trenger ekstern hjelp". Det er innlysende, men det skjer ikke hvis posisjonen ikke vil. I dag finnes det ingen lover som kan tvinge dem. At politikere mangler et støtteapparat må løftes opp på et nasjonalt nivå. Det har formannskapet i Heim bidratt til ved å skrive norgeshistorie.