I år skal vi feire rikssamlingsjubileum i Trøndelag, et nasjonaljubileum som kun feires hvert 50. år. I årene framover avløser det ene historiske jubileet det neste i landet vårt. Som elementer i vår felles hukommelse er de alle like viktige.

Historien vår, på godt og vondt, handler om identiteten vår og om hvordan samfunnet vårt har utviklet seg. Hva som har påvirket og hvordan vi har kommet dit vi er i dag. Historien er vår felles hukommelse, vårt kollektive minne. I flere tusen år har tanker, tro, teknikker og tradisjoner utviklet seg mellom oss, her i Norge.  Sakte, men sikkert har vi formet samfunnet. Vi har lært oss hva som kjennetegner et framskritt, og hva som er tegn på utfordringer, og vi lærer fortsatt.

Tenk om alt ble glemt og vi mistet kjennskapen til historien og tidligere erfaringer, og dermed evnen til å nyttiggjøre oss denne? Tenk om kunnskapen om hvem vi var og hvem vi er, hvordan og hvorfor vi ble som vi ble, og hvordan vi bruker historiekunnskaper i møte med framtidens utfordringer, ikke holdes i live. Det utfordrer både vår identitet og kunnskap om hvordan vi skal forholde oss til nye utfordringer.

Historiske markeringer og jubileer er en god anledning til å løfte fram fortiden og stille nye spørsmål, samtidig som det binder oss sammen på tvers av generasjoner. Hver generasjon betrakter historiske linjer og hendelser fra sitt ståsted. Vi står på skuldrene til våre forfedre, og ingen generasjoner før oss har kunnet se så langt i alle retninger. Tar vi vare på historien vår, tar vi også vare på denne utsikten. Vi kan få øye på både mulighetene og utfordringene når de dukker opp i horisonten. Det er derfor historiske jubileer er så viktige.

Rikssamlingsjubileet 2022, Trøndelag

I august / september 2022, skal vi stoppe opp ved noen av norgeshistoriens mest dramatiske og sagnomsuste hendelser. Da er det cirka 1150 år Harald Hårfagres rikssamlingsprosess endte opp med slaget i Hafrsfjord, og han ble landets første riksskonge.

Under jubileet skal vi friske opp vår felles hukommelse gjennom aktiviteter og opplevelser på tvers av alder. Levende historie, aktiviteter for barn og unge, utstillinger, musikk, samt med noen av Norges fremste akademiskere innen historie og arkeologi. Foruten spennende og hyggelige opplevelser, vil forhåpentligvis mange få økt kunnskap om Rikssamlingsprosessen, Trøndelags svært sentrale rolle i Norges barndom og vikingtid, samt inspirasjon til å finne sin rolle i den mer enn tusen år lange fortellingen om fylket og landet vårt.

Mari Elin Dyrendahl er prosjektleder for Rikssamlingsjubileet Trøndelag. Foto: Privat

Vi feirer i Orkland

I tillegg skal vi feire i Orkland. Hålogalandsjarlene, som allerede hadde makten i nord, slo seg ned i Agdenes og ble etter hvert Ladejarler. De var ei fyrsteslekt, som i likhet med Hårfagreætta regnet sin avstamming fra Odin. Håkon Grjotgardson Ladejarl gikk i allianse med Hårfagre. Hans datter Åsa Håkonsdatter, ble gift med Harald Hårfagre. Slik ble de to mektige slektene slått sammen. Mange er også tilbøyelige til å mene at Åsa fra Selva, ble det samlede Norges første dronning, selv om Hårfagre etter hvert fikk flere koner.

Jubileet er en fin mulighet til å løfte fram Trøndelags svært sentrale rolle i vikingtid generelt, og rikssamlingsprosessen spesielt, som 157 år senere endte opp med slaget på Stiklestad og etter hvert vikingtidens avslutning.

Knytte oss sammen

For ny-kommunen Orkland er dette en fin mulighet til å vise fram både innovasjon, næring, historie, natur og kultur, begrep som kommunen setter høyt. Dette er et nasjonaljubileum som arrangeres hvert 50 år, og kanskje det største jubileet man over tid får muligheten til å feire i Orkland. Jubileet vil også kunne knytte oss nærmere sammen som kommune, med en felles identitet, noe som lover godt for framtida.

Reiseliv

Jubileet kan gi en enorm markedsføringsverdi av Orkland, som kultur- reiselivs- og næringskommune, og løfte Orkland svært høyt opp på reiselivskartet. Turisme er den største og raskest voksende næringen globalt, samtidig som det er en enorm interesse for vikingtid internasjonalt. Asias voksende middelklasse vil til Norge og oppleve ren luft, natur, kultur og små lokalsamfunn, det samme gjelder søreuropeere. Nasjonal reiselivsplan frem mot 2030, presiserer at budskapet fra internasjonale reiseselskaper er at fra Norge forventes bærekraft, natur, historie, kultur og gjerne små lokalsamfunn hvor turistene kan føle seg inkludert. Da kommer de, og de kommer tilbake.

Internasjonal vikingbølge

Når det i tillegg rir en vikingbølge over verden for tiden, er det svært viktig at vi tar tak i dette. Løfter fram historien vår, tar vare på den og skaper kulturnæring og arbeidsplasser ut av dette. Her har Orkland en stor mulighet med bakgrunn i områdets sentrale, aktuelle og omfattende historie.

Opprettholde og skape nye arbeidsplasser

Vi har mye å by på og vi trenger både å opprettholde- og skape nye arbeidsplasser i distriktet. Med kommunens gullgruve av natur, kultur, omfattende og sammensatte historieskatt, fra industrieventyr til vikingtid, ligger kommunen svært godt til rette for å kunne få en større bit av både norsk og internasjonal turisme. Da må vi smi mens jernet er varmt. Reiselivet reiser seg nå fra asken av koronautbruddet, mye er forandret, men vi vet hva turistnæringen vil ha og vi har det i Orkland.

Etter inspirasjon fra kollega Trond Ole Paulsen. Prosjektleder Rikssamlingsjubileet Hafrsfjord- Nordvegen 2022, Rogaland.