Da den radioaktive regnskyen fra Tsjernobyl svevet inn over landet for 36 år siden, var det vel få av oss som opplevde det som kunne se for seg at kjernekraftverk skulle bli et aktuelt alternativ som kraftkilde i vår tid. Bare ordet atomkraftverk fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på de fleste, og redsel var vel den følelsen som best beskriver hva mange følte om kjernekraft. At en eksplosjon og en brann i et kraftverk så langt unna kunne påvirke oss såpass kraftig, var en skremmende tanke. Kjernekraft har derfor nærmest vært tabu i Norge.

Det var derfor kanskje noe overraskende for mange da Kjetil Kroksæter som nyvalgt leder i Naturvernforbundet i orklaregionen lanserte tanken om å bygge et kjernekraftverk i Usmarka. - Kjernekraft ville vært grønn industri som hadde passet godt i Ustmarka. Vi ville ha spart mye natur, samtidig som vi hadde fått store mengder energi, uten at det forurenser noe som helst, sa han til ST i slutten av april. Og fikk kanskje noen til å sette morgenkaffen i halsen.

Men Kroksæter er ikke den eneste som tenker denne tanken. Lavrans Skuterud er kommunalsjef for samfunn i Orkland, og har 28 år bak seg som forsker i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Han er en av verdens fremste eksperter på de samfunnsmessige konsekvensene av det som skjedde i Tsjernobyl i 1986, og seinere i Fukushima i 2011. Han skulle dermed ha god kunnskap om hva han snakker om når også han mener det er på tide å diskutere kjernekraft også i Norge. Skuterud sier til og med at han er åpen for etablering av et kjernekraftverk i vårt eget nærområde, i Orkland.

Utspillene vil og bør føre til en bred diskusjon om kjernekraft sett opp mot framtidas økende kraftbehov. - Kjernekraft har så få negative konsekvenser at vi må diskutere det også i Norge, sier Lavrans Skuterud i lørdagens ST. Han peker på at om man lager ei liste over skadevirkninger fra ulike måter å produsere energi på, kommer kjernekraft helt på bunnen. Til tross for en viss faglig uenighet om omfanget av dødsfall og sykdom i kjølvannet av atomulykker, er det for eksempel langt unna skadevirkningene av luftforurensing, som ifølge en artikkel i danske Videnskab er årsak til 2,5 millioner dødsfall - årlig.

Tabuer må brytes, og gamle forestillinger ryddes unna når diskusjonen kommer skikkelig igang.

Det er på tide å kvitte seg med utdatert tankegods, og å se nye muligheter. For mye tyder på at kjernekraft kan bli en viktig del av løsninga på klimakrisa.