De svakeste gruppene må klare seg som best de kan i den økende strømmen av biler i Orkanger sentrum.

Feilene vi venner oss til I et oppslag i ST påpeker Ole Blåsmo det meningsløse ved at kommunen ikke merker opp nedslitte gangfelt i sterkt trafikkerte sentrumsgater på Orkanger og Fannrem. Blåsmo har fagkunnskap, har bodd utenbygds i mange år - og reagerer med forbauselse på det vi andre har vent oss til.

I et leserinnlegg skriver den alvorlig syke rullestolbrukeren Gunnar Hermo om hvor vondt det er å komme seg fram i sentrum. Å fjerne fortauskanter og andre barrierer har vært tema i årevis, men er aldri blitt prioritert.

Dårlige holdninger Det skyldes ikke pengemangel når kommunen forsømmer enkle tiltak for myke trafikanter. Det skyldes utdaterte holdninger.

I mer enn ti år har jeg prøvd å få gehør for å fremme trafikksikkerhet og opplevd trygghet i sentrum, først gjennom Orkanger Vel og senere via Småbylista. Praktisk talt alle forslag er møtt med motstand fra administrasjonen og/eller varierende politiske flertall. Noen eksempler:

Fortau på Grønørbrua (skolevei) Tatt opp siden 2012. Først ingen respons fra daværende Orkdal kommune, så feilinformasjon om ansvarsforhold og deretter en saksbehandling så nonsjalant at vi nærmest måtte drive etterforskning for å finne fakta selv. Fortau kom på plass etter ni år.

Bilfri trase Orkanger-Joplassen/Lysthusflata Vedtak om utredning møtt med grove fristbrudd og faktafeil fra administrasjonen. Juridisk påfunn om erstatningsansvar ved fall brukt som argument mot kommunalt ansvar. Kommunedirektøren også bekymret for vansker med universell utforming i terrenget (!).

foto
– I mer enn ti år har jeg prøvd å få gehør for å fremme trafikksikkerhet og opplevd trygghet i sentrum, skriver Hans Kringstad. Foto: Catharina Morken

Fortauskanter og andre barrierer i sentrumsgatene Saken har versert i over ti år, tatt opp formelt av Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne første gang i 2014. Behandlinga etterlater en sterk følelse av uvilje. Etter en befaring med Rådet i 2017, skrev administrasjonen at det var enighet om lite behov for utbedringer. Rådet var uenig i referatet og ba på nytt om tiltak. Administrasjonen feilinformerte også om regler for universell utforming. I fjor ble det bevilget penger for 2022, så får vi se hva som skjer.

Fortau i Tverradkomsten/Rømme Amfi Nedstemt gang på gang av et bredt politisk flertall trass i at flere boenheter var innestengt bak biltrafikken. Provisorisk løsning kom på plass etter påtrykk da Tverradkomsten ble midlertidig åpnet for tungtrafikk. Fortsatt motstand mot å bygge fortau på begge sider av den tungt trafikkerte gata. Fram til i sommer var det motstand også i Ap og Sp mot å prioritere ei kryssing til skarve 125 000 kr.

Fortau forbi Bårdshaug Herregård Eldrerådet og andre ba om fortau ved utbygginga av Amfi i 2013, men fikk til svar at det går an å gå rundt rådhuset. Kryssing ved den kaotiske rundkjøringa framstår som skremmende. Etter nesten ti års mas er fortauet inne i planene - for 2025. Administrasjonens begrunnelse for omsider å bygge fortauet sier mye om holdninger i kommunen: «Fortau vil gi bedre flyt i biltrafikken». Bilistene slipper altså å plages med folk som må krysse Orkdalsveien.

Skolevei på Grønøra – Norsk Kylling Ny fabrikk gir mye mer trafikk tvers over gang- og sykkelveien, som er skolevei. Småbylista foreslo ny trase med bru over Skjenaldelva, men møtte sterk politisk motstand. Senterpartiets leder i Hovedutvalg forvaltning mente at det går bra på Grønøra bra «hvis ungene har vettet i behold» (i møte med betongbiler og kyllingtransport). Holdninger igjen. Etter omkamper ble det likevel flertall for ny trase over elva. Bru er nå på plass.

Nye Coop Extra Gangfelt mangler i alle kryssinger mer enn ett år etter at forretningen åpnet med biltrafikk inn og ut i mange retninger. Småbylista har tatt opp saken flere ganger. Verken kommunen eller ansvarlig utbygger Coop Nordvest tok initiativ selv.

Kommunen har også fått konkrete innspill om villedende oppmerking i kryss, samt gater/fortau med feil og mangler som gjør livet vanskelig for folk som er dårlige til beins. Enkelte av tiltakene koster mindre enn det formannskapet hastebevilger til ulike formål så snart det kommer en søknad om støtte.

Motstanden – og dermed tidsbruken - er bemerkelsesverdig når det er snakk om tiltak for at barn og eldre skal kunne ferdes trygt i et sterkt trafikkert sentrumsområde.  I sosiale medier virker det av og til som at kommunen bør straffe folk i sentrum fordi fylkeskommunen ikke reparerer hovedveier utenfor sentrum.