Hvordan vil vi i Heim møte barn med lærevansker, dårlig selvtillit og lav mestringsfølelse i skole og barnehage? Hvordan vil vi møte barn med skolevegring? Hvordan vil vi møte barn som har atferdsmessige store utfordringer? Hvordan kan vi få dem gjennom videregående skole uten for mye frafall? Hvordan kan vi i nærmiljøet ta godt vare på dem? Hvordan kan hjelpetjenestene samhandle på en best mulig måte til barnets beste?

I forslaget til kommunebudsjett for Heim (2022) legger kommunedirektøren opp til at det kan bli betydelige nedskjæringer innen barnehage, skole og PPT. Vi i utdanningsforbundet deler bekymringen for den økonomiske situasjonen kommunen har kommet i, og har forståelse for at også oppvekstsektoren må være med og bidra. Samtidig har vi et ønske om ryddige prosesser, og at all informasjon av betydning kommer fram så tidlig som mulig i beslutningsprosessene. Spesielt innen fagfeltet PPT (Pedagogisk-Psykologisk tjeneste) er det faktorer utenforliggende Heim kommune som allerede fra 2023 vil ha betydning for fagmiljøets kompetanse, og tjenesteytelsen for brukerne, altså barna.

Heim kommune har fram til nå vært en foregangskommune med måten man tenker laget rundt barnet på. Spesielt gjennom å koordinere tjenestene rundt barnet i Familiens Hus. Samtidig har nåværende kompetanse og tidsressurs vært tilstrekkelig for å gjennomføre lovpålagte oppgaver innen PPT. Fra tidligere har vi tilpasset oss stortingsmelding 13 som ga tydelige føringer for tett oppfølging, tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Her kom det et kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis. Her skulle hjelpen komme tettere på for barn og unge. PPT skal hjelpe til å bistå barnehager og skoler i arbeidet med å tilrettelegge for barn og unge med særlige behov. PPT skulle være i større grad inne i barnehagene og skolene enn hva de hadde gjort tidligere. De skal i større grad bidra til å forebygge vansker og tilpasse tilbudene til mangfoldet i barne- og elevgruppen. I barnehagene har også PPT kompetanse på foreldreveiledning sammen med andre etater, eller pedagog i barnehagen. PPT er den eneste etaten som har faste jevnlige besøk ute i barnehagene, og har dermed en unik mulighet til å gi råd og veiledning på et tidlig tidspunkt. Arbeidsoppgavene har altså økt i takt med stadig nye reformer fra sentralt hold, der kommunens ansatte må stadig utvikle erfaring og nødvendig kompetanse for å utføre alle pålagte oppgaver.

Fram til nå har Stat.ped (Statlig pedagogisk støttesystem) vært kommunenes samarbeidspartner der kommunens kompetanse har manglet. Stat.ped har bistått med å veilede i ulike utfordringer for elever, spesielt innenfor nevrovansker som er utslagsgivende innenfor f.eks. atferd, lesing, skriving, syns-problematikk, skolevegring. I tillegg brukes Stat.ped’s kompetanse for digitale løsninger og klasseromsledelse mm. Fra 2023 skal Stat.ped nedbemannes med 300 stillinger og kompetansen skal overføres til kommunene. Dette krever at ansatte i kommunene i større grad får ansvar for kompetanse, kompetanseheving samt tilrettelegging og ivaretagelse barn med ulike behov. Dette burde i snitt tilføre hver kommune ei 75% stilling! Ny oppgradert opplæringslov kommer i 2023. I høringsforslaget legges det opp til ulike kvalitetskriterier, ikke bare for elever med særlige behov, men for alle elever. Dette vil føre til flere sakkyndige vurderinger og tiltakskrav, spesielt rettet mot tidlig innsats. Kommunene har ansvaret for å følge opp kravene i opplæringsloven, og må derfor sørge for at de som skal utføre oppgavene har riktig kompetanse og tid nok til å utføre arbeidsoppgavene sine. I tillegg kommer reformer innen kompetanseløftet for spesialpedagogikk og oppvekstreformen (barnevernsreformen). Her skal kommunes forebyggende arbeid styrkes med tidlig innsats i hele oppvekstsektoren gjennom samhandling blant kommunens hjelpeapparat.

Det er i dag 4 ansatte i PPT som jobber som rådgivere. I dette ligger det også en lederressurs, med de oppgaver dette fører med seg. I kommunesammenslåingen økte elevtallet i kommunen da HABUS (Liabø) også ble med i tallgrunnlaget for elevtall. Bemanningen i PPT ble økt med bare ei 100% stilling i den forbindelse. PPT er lokalisert ved Sodin skole på Kyrksæterøra, og det må også tas med i regnestykket at vi er en langstrakt kommune med minst 2 timer reiseavstand tur retur Kyrksæterøra Liabø. Vi kan fastslå at det ikke er en overbemanning ved dagens PPT i Heim kommune.

De ansatte innen PPT innehar hver sin spisskompetanse, og uansett hvem av dem som eventuelt må finne seg noe annet å gjøre, vil Heim kommune miste verdifull kompetanse og erfaring som vanskelig lar seg innhente senere. Hele fagfeltet PPT er under press i fylket, hvor det rapporteres om stor mangel på godt skolerte fagfolk for å befeste ledige stillinger. Ved å nedbemanne Heim PPT med 100% stilling, som foreslått kommunebudsjett legger opp til, vil dette gå utover det forebyggende og tverrfaglige arbeidet, og det kan bli en dreining over til individarbeid og «brannslokking». Vi tenker at en nedbemanning i Heim PPT blir helt feil i forhold til de økte arbeidsoppgavene Stat.ped-nedbyggingen, kompetanseløftet og oppvekstreformen vil forårsake fra 2023.

Med den fremvoksende spesialiseringen og større ansvarliggjørelse av kommunens velferdstjenester, blir det behov for å fremme samhandling og vekst i en annen form enn hvordan det har vært lagt til rette for tidligere. Det er bedre å gjøre en innsats i forkant i stedet for å reparere i etterkant. Det å forebygge er også et politisk felt og handler mye om politiske prioriteringer. Fagfeltet som jobber med forebyggende tiltak skal basere seg på kunnskap og kritisk refleksjon, slik at feltet ikke blir en arena rundt synsing og symbolsk handlekraft. Med de nye lovpålagte kravene som kommer til oppfølging av barn, vil vi i Utdanningsforbundet Heim oppfordre våre politikere til å beholde dagens kompetanse og bemanning innen PPT. Senere, altså etter implementeringen av de nye reformene, får vi gjøre nye vurderinger om ressursene er tilstrekkelige for å opprettholde et tilfredsstillende tilbud til våre brukere, altså barna.

Kildehenvisninger:

De sårbare barna er taperne. Artikkel i utdanningsforbundet, publisert 02.09.2020

Gjertsen, H. (1994). Forebygging av kriminalitet-alt for vidt og alt for smalt. Nordisk tidsskrift for kriminalvidenskab

Knutsen, H. (2004). Samarbeid på tvers av organisasjonsgrenser. I P. R (red), Dugnadsånd og forsvarsverker (s 19-74). Oslo: Universitetsforlag

Lie, E.M. (2011). I forkant kriminalitetsforebyggende politiarbeid. Oslo:Tano

Skorstad, E.J (2007) Organisasjonsformer. Kontinuitet eller forandring. Oslo : Gyldendal akademisk

Vangen, C. H (2005). Manging to collobrate. The theory and practise og collobrative advantage. New Yourk: Routledge

Lovdata.no

Statsforvalteren.no

Udir.no