Du skal ikke ha bodd lenge på Fosen for å konstatere at regulariteten på hurtigbåtrutene 800 (Trondheim–Kristiansund) og 805 (Brekstad–Trondheim) er på et historisk lavmål. Faktisk så dårlig at du ikke kan planlegge på å reise med hurtigbåt hvis du har time ved St. Olav, har eksamen på utdanning i Trondheim, skal reise fra Værnes eller viktige møter ved kampflybasen på Ørland som eksempel.

Ett av rederiet Norled sine slagord er «Vi beveger folk langs kysten». Det har de sannelig klart hos befolkningen på Fosen. Dessverre ikke i betydningen av bevege som å flytte på, røre på, som er positivt betinget, men i betydningen røre ved folk følelser og holdning til hurtigbåten i negativ forstand.

La gå, det finnes dårlig vær som kan forklare en og annen innstilling. Det ligger i fosningens ryggmarg og DNA å ta visse forbehold når været er dårlig. Til forskjell fra dagens situasjon hvor solgangsbris, «operasjonelle årsaker» eller en nykommer i senere tid, «grunnet hviletidsbestemmelser for mannskapet». Det er fullstendig uforutsigbart. Og uakseptabelt.

Har rederiet utfordringer med å rekruttere personell får de sporenstreks evaluere egne lønns- og arbeidsvilkår for å bli attraktive. Slik kommuner også må gjøre når de mangler medarbeidere. En kjapp opptelling på min mobiltelefon viser at siden nyttår har jeg mottatt 186 meldinger fra Norled på rutene som frekventerer Brekstad. I dag er det 6. mai, den 126 dagen i året. Det er altså ikke uten grunn at Apple har flere ganger har foreslått å gjøre Norled til min «bestevenn». Det ser jeg ingen grunn til – enda.

Som tidligere ordfører har jeg mang en gang bidratt til høringsinnspill, deltatt på dialogmøter og innspillkonferanser knyttet til ferge- og hurtigbåtanbud. Og kommunene har vært så vel konstruktive som løsningsorienterte. Ansvarsfraskrivelsen og «pekeleken» hos fylkeskommune, AtB og rederier unngår å sette oss, kundene, i fokus. I mens må vi maktesløse konstatere at utviklingen går i feil retning. Det er som om aktørene har misforstått hvem som er til for hvem.

Innbyggere, arbeidsgivere og lokalsamfunn på Fosen overlever ikke på grunn av skifte fra «grønn» til «grå» AtB-app, at nye hurtigbåter går på strøm eller at sikkerhetsinformasjonen før avgang skfite dialekt alt etter som hvilket rederi som til enhver tid opererer sambandet. For oss er det viktigste at båten går slik forutsatt. Det handler om forutsetninger for samfunnssikkerhet, arbeidskraft, verdiskapning og bo- og blilyst.

Som pendler observerer jeg hvordan kommunene, næringsliv, befolkningen og ikke minst folkevalgte, forholder seg til driftsavvik på tog, buss og bane i Oslo-regionen. Det står i kontrast til det engasjementet og den styrken jeg er i stand til å observere i vår egen region. For la det ikke være tvil. Ansvaret er politisk. Fosenregionen har en jobb å gjøre. Sporenstreks.