Kommunedirektøren i Orkland foreslår å legge ned kjøkkenet ved Snillfjord omsorgssenter for å spare 750 000 kroner neste år. Forslaget vekker sterke reaksjoner både blant beboere ved omsorgssenteret og innbyggerne i denne delen av Orkland kommune.
Margrete (84) reagerte kraftig på kommunedirektørens forslag: – Dette er ikke verdighet for gammelt folk
I lørdagsavisa møter vi Margrete Abelvik, som nå nærmest bønnfaller politikerne om å ikke følge kommunedirektørens forslag. Da hun fikk høre om forslaget, ble hun så skuffet at hun tenkte tanken om å flytte heim til Moldtua, og leie seg hushjelp. For den heimelaga og ferske maten hun og de andre beboerne ved omsorgssenteret får servert, er dagens store høydepunkt. Den gir beboerne noe å se fram til, den gir trivsel. Tanken på å få sendt plastpakket mat fra Orkanger som eventuelt må varmes opp i mikrobølgeovn før servering, frister ikke.
Har ikke alle hjem et kjøkken?
Abelvik viser også til at hun er sikker på at både hun og de andre beboerne spiser mer når maten er heimelaga og fersk. Og med tanke på at nok, næringsrik mat kanskje er den viktigste «medisinen» eldre og pleietrengende kan få, så er det et godt og viktig poeng.
Reagerer gjør også søsknene Ruth Gaarden, Jan Rune og Egil Berdal, som har sin mor ved omsorgssenteret. De deler Abelviks argumenter som går på trivsel og ernæring, men ser også kjøkkenet i et større perspektiv. De peker på at jo flere tjenester som sentraliseres i den relativt nysammenslåtte storkommunen Orkland, jo mindre attraktivt blir det å bosette seg utkantene. De peker også på at en følgekonsekvens er at det blir vanskelig å rekruttere arbeidskraft til næringslivet i gamle Snillfjord, da et variert arbeidsmarked er helt avgjørende for at familier skal takke ja til jobb og bosette seg i denne geografien. I likhet med Abelvik, har de tre søsknene gode poenger.
Frykter nedleggelse av kjøkkenet: – Tar de bort kjøkkenet, så forsvinner livskvaliteten og livsnerven
Samtidig er det slik at kommunen må sørge for å ha en bærekraftig økonomi. Utgiftene kan ikke overstige inntektene. Og det er kommunedirektørens plikt å legge fram forslag til et forsvarlig budsjett i balanse. Men det bør sitte langt inne å kutte relativt små beløp som betyr så utrolig mye for folk. I dette tilfellet er det i tillegg vanskelig å få regnestykket til å gå i hop. Konsekvensen av nedlegging av kjøkkenet blir trolig at et årsverk forsvinner, maten må transporteres fra Orkanger og den må uansett varmes og tilberedes lokalt ved omsorgssenteret. Trekker man fra verdien av et årsverk, samt kostnadene som utløses som nevnt ovenfor, så er det vanskelig å se for seg det helt store innsparingspotensialet. Uansett: Den menneskelige verdien av det som går tapt, vil vanskelig la seg erstatte.