Jeg synes det er ryddig å åpne for en diskusjon om dette i god tid før man må ta stilling til det. Bakgrunnen er stort innsparingsbehov (høy gjeld vil jeg anta), og at de ekstra tilskuddene fra staten som følge av kommunesammenslåingen vil ta slutt. I den samme artikkelen finner jeg et bilde av Orkanger barneskole med bildeteksten: «På Orkanger går elevtallet opp noen år, før det går ned igjen. I løpet av få år reduseres barnetallet i Orkland med 270.»

Så leser jeg i samme avis mandag 16. november at det skal bli nesten 100 boenheter på Lysthusflata. Det er nødvendig at kommunen legger til rette for utbygging, all den tid det er stort press på boligene på Orkanger, men jeg undres, evner ikke kommunen å se skole og boligbygging i sammenheng? Jeg håper bildet av barneskolen med tilhørende bildetekst er noe journalisten har satt inn. Hvis påstanden om at barnekullene på Orkanger vil synke om 3-5 år kommer fra kommunedirektøren begynner jeg å lure på administrasjonens analytiske evner. Det vil vel høyst sannsynlig være slik at disse 100 boenhetene fylles med småbarnsfamilier? Sett i sammenheng med den store næringssatsinga i kommunen forstår jeg at det er behov for boligene, men er det slik at de ansvarlige for nærings-, bolig- og skoleutvikling ikke snakker sammen på kommunehuset? Hvor skal dere gjøre av ungene når de når skolealder?

Revisjon Midt-Norge oppsummerte i en rapport at «(Folkehelsesenteret) fremstår som et politisk ønske hvor behovet ikke er vurdert i tilstrekkelig grad», og det påpekes at pengebruken har vært langt ut over kommunens rammer. Det ble et kjempefint bygg, men har man kanskje prioritert i feil rekkefølge? Er det gjevere å klippe snor på et anlegg som ikke alle har, er det gjevere å reise rundt å fortelle næringsliv og toppolitikere om folkehelsesenteret, enn å sørge for gode skoler, noe tross alt flere kommuner har?

Den ene dagen ungdomsskoleelevene får på Newtonrommet i løpet av de tre årene tror jeg blir veldig fin, og de seks timene hver elev får i badeland på de tre ungdomsskoleårene er også noe vi setter pris på. Men det er på skolen hverdagene er, og de er det tross alt flest av.

Dere må forstå at vi føler at skolene på Orkanger har blitt nedprioritert, og vi blir overrasket og frustrert når det ser ut som påstandene om nedgang i elevtall fortsatt lever på kommunesenteret. Kommunen ønsker vekst, og det gjøres en god jobb med å dra hit industri, og å få lagt ut tomter. Hvordan det kan påstås at denne veksten ikke skal føre til høyere elevtall på skolene, det forstår jeg rett og slett ikke. Så nå ber jeg dere; sørg for at det blir prioritert riktig. De grunnleggende behovene i helse og oppvekst må på plass først.

Reidun Hestnes