Det var ei nyttårsnatt jeg vandra i et boligområde i sentrale strøk. I ensom majestet ble jeg flombelyst av gatelys på alle kanter og i alle retninger, og ble dypt fasinert. Dette var noe annet enn mørket som råder om natta i den stille grenda jeg kommer fra. Der finnes ikke et eneste gatelys! Eller det vil si ett, som noen har satt opp privat til glede for alle i et av bygdas veikryss.
I ettertid har jeg tenkt litt på dette. Er de drøyt 70 innbyggerne og mange hytteeierne i bygda mi ikke verdt et eneste gatelys? Hvor mange sjeler er det pr. gatelys i sentrale strøk? Dette har jeg ikke tall på, men jeg tror 70 innbyggere og en del hyttefolk holder til noen få gatelys hvis godene i verden blir jamt fordelt. Og mer skal det ikke til: fire–fem gatelys, ett i hvert av veikryssa i bygda. Det vil gjøre verden triveligere og tryggere om vinteren for bygdefolk, hyttefolk, besøkende, hunder og hester som ferdes langs veien.
Jeg tror at for å få folk til å bli eller komme til stille grender, som er så umåtelig vakre og produktive i lyse sommernetter, så må de som bor der få sin rettmessige del av felles goder som for eksempel noen gatelys langs offentlig vei er.