Det handler om det som skulle være den evigvarende naturen i Snillfjord.
Selve livsgrunnlaget vårt, naturen, den vi ikke kan ta fra våre etterkommere , vi måtte heller ofre oss selv.
I Orkland foreligger det planer om å sprenge flatt Ustjåren for mulig «grønn energi» ved Valinor, et selskap helt uten industrietableringserfaring, et skalkeskjul for Norsk Vind som sikler på å industrialisere hele den sentrale Snillfjordhalvøya rundt Svarthammeren til et vindkraftanlegg. De selger inn «titusen arbeidsplasser». Noe de bare sier.
I konkurranse med dem finner vi Slettemoen som eier Freyr, enda et vindkraftspekulantselskap, de vil starte et «co2 fangstanlegg» i Åstfjorden.
Freyr prøvde samme strategi i Aure, der jeg hører til, der var det et gigantisk landbasert lakseoppdrett som var saken. Der avstedkom dette allmenn latter, fordi noen vindturbiner er helt hjelpeløse i å levere strøm til et slikt anlegg.
Tilfellet er at vindkraft ikke leverer noe som helst til slike etableringer. Den krafta er som blaff innimellom og leverer ca 30 % av installert effekt gjennom året.
Det er pengene disse kreftene jakter på og de skiter i hvor mye natur de ødelegger.
De skiter i hvor mye framtid og penger som går tapt for de som lever i områdene, eiendomstapene, mulighetene innafor turisme.
Jeg håper dere med stemmerett og ansvarsfølelse aktivt hjelper politikerne i Orkland til å si et klart NEI til dette.
I dag er det nemlig slik at Snillfjordnaturen er helt unik, ikke bare fordi den er det siste AVATAR kystfjellområdet vårt i Trøndelag, men også fordi denne naturskatten er et evig batteri for verdiskapning i et mye større område. Vindkraft ødelegger slik natur for all framtid.
Til sist- jeg har ikke engang vært der. Men jeg har drømt om det siden jeg fikk hagle på dispensasjon fra våpenloven som 14-åring for 44 år sia.
Det å ha Svarthammern og drømmen om de bortgjemte villmarksområdene i Snillfjorden i hjertet er det som holder meg oppe.
Uten naturen og drømmene om Svarhammeren vil jeg ikke finnes.
Det har jeg til felles med hubroen.