Nasjonalforeningen Trøndelag (interesseorganisasjon for personer med demens) har oppfordret sine lokallag til tidlig kontakt for å påvirke programarbeidet. Blant de store oppgavene kommunene vil møte framover, er utviklingen av antall personer med en demens diagnose. Dette vil påvirke hele familier. I dag er det på landsnivå over hundre tusen personer, som har en demensdiagnose. Tar vi med antall pårørende, berører dette svært mange mennesker. Den årlige økningen (demenskartet.no) er noe kommunene er nødt å ta høyde for, de kan ikke «rømme unna» dette faktum.

Demenskartet viser at i Trøndelag vil antallet personer med demens øke fra 8969 personer i 2020, til 12 436 i 2030, og til 20 475 i 2050. Demenskartet viser endringene i fem års perioder, for den enkelte kommune. Mellom 2020 og 2050 får vi en endring på +107 % for Trøndelag.

Helsepolitisk politisk utvalg i Nasjonalforeningen Trøndelag, har skrevet brev til alle sine lokallag, med kopi til de ulike partiers fylkesorganisasjon, hvor vi har uttrykt følgende tiltak for en god demensomsorg:

§  God oppfølging etter diagnose: Mange personer med demens opplever at de står uten noen form for oppfølging etter å ha fått en veldig alvorlig diagnose. Den nasjonale kartleggingen sier at bare noen få prosent av kommune har en demenskoordinator, noe som er viktig for oppfølgningen i kommunen. Spesielt Unge personer med demens trenger et forsterket tilbud, basert på gode tiltak.

§  Aktivitetstilbud: Et godt aktivitetstilbud bidrar til mestring og kan sammen med hjemmetjenester, være et viktig tiltak for å utsette innleggelse i sykehjem. Aktivitetstilbud bidrar til avlastning av pårørende, slik at de får mer overskudd til jobb og sosiale aktiviteter. Alle personer med demens må få tilbud om et individuelt tilpasset aktivitetstilbud.

§  Mer avlastning for pårørende: Å være pårørende til alvorlig syke mennesker oppleves av mange som en stor belastning, og som i stor grad berører egen helse. Pårørende i yrkesaktiv alder opplever at det kan være vanskelig å kombinere omsorgsarbeidet med jobb. Det må legges til rette for at pårørende kan kombinere omsorg og arbeid, om det er nødvendig.

§  Velferdsteknologi til alle med behov: Sektoren har akutt behov for et digitalt løft. For eksempel er det bare 4,5 prosent av hjemmeboende med demens som mottar kommunalt tilbud om GPS. Økt bruk av helse- og velferdsteknologi vil kunne bidra til økt selvstendighet og livskvalitet for pasientene og deres pårørende, bedre bruk av helse- og omsorgstjenestens ressurser og bedre arbeidsforhold for helsepersonell. Det er behov for å satse på implementering av velferdsteknologi.

§  Bygge ut antall institusjonsplasser for avlastning og heldøgnsopphold: Selv om kommunene satser på kommunale helse- og omsorgstjenester og et digitalt løft for at personer med demens skal bo hjemme så lenge som mulig, kommer man til et punkt der det er behov for heldøgnplass på sykehjem. Demenskartet viser at dette tilbudet må bli økt i framtiden, slik plass er tilgjengelig når perioden som hjemmeboende er over. Her er en på etterskudd, behovet er stort, og i dag bor mange personer med demens i omsorgsboliger framfor sykehjem.

Det er vårt mål å påvirke programarbeidet i kommunepartiene slik at kommunene kommer på høyde med tilbudet til personer og familier med demens.