Ikke uventet skrus temperaturen i Syrstads siste innlegg opp en del hakk, så jeg føler et tilsvar er nødvendig.

Syrstad påstår at jeg mener noe jeg verken har skrevet eller faktisk mener:

·       At konsekvensene av klimaendringer kan ignoreres

·       At det er best å ikke gjøre noe

·       At jeg legger opp til, eller er, en faktafornekter

Dette er klassisk stråmannsargumentasjon og på denne basis konkluderer hun at:

·       Hver klimadesimal teller

·       Å styre mot et sammenbrudd (som hun da implisitt antakelig mener det synet hun tillegger meg, vil føre til) er ikke et valg.

Så oppsummeres det med at den gode nyheten er at det vil være langt billigere å handle nå enn å vente. Så vidt jeg kan se, tar ikke Syrstad stilling til noen av de faktiske poengene eller forskningsresultatene jeg belyser.

Syrstad nevner mange mulige konsekvenser av ulike grader av oppvarming. Ingen av disse har jeg grunn til å betvile, og jeg vil forvente at de er godt innarbeidet i Nordhaus’ beregninger når han, basert på IPCCs faglige arbeid, konkluderer med at 3-3,5 grader oppvarming er optimalt. Forskjellen på Syrstad og Nordhaus (i tillegg til at bare en av dem er prisbelønt innenfor temaet), er at Nordhaus søker å balansere hensynet til skadene fra klimaendringene med også kostnadene ved å begrense oppvarmingen.

Jeg har aldri hevdet at ingen tiltak bør gjennomføres (stråmann 1 og 2 ovenfor) og det har heller ikke Nordhaus hevdet. Han kommer fram til at tiltak for utslippskutt opp til 35-50 USD/tonn bør gjennomføres; som gir ca 3-3,5 grads oppvarming. Deretter er det bedre å bruke penger på klimatilpasning, heller enn ytterligere forsøke å bekjempe endringene. Enkelt sagt er bekymringen her at det kan bli dyrere å forsikre seg mot brann enn skadevirkningene av brannen.

Nordhaus baserer seg på fremtidsmodellering som samsvarer med IPCCs faglige arbeid. Som sådan er dette ikke fakta, men prognoser og resultater fra modellering. Men, det er drøyt av statssekretæren å kalle henvisning til disse resultatene faktafornektelse. Mitt hovedpoeng er at vi må ikke overdrive konsekvensene, vi må forstå og presentere hva forskerne faktisk sier, og man må balansere fordelene av temperaturbegrensning med kostnadene.

Veldig ofte i denne debatten, er det de mest bekymrede som også tar til orde for å bruke penger på tiltak som ikke gir maksimal klimaeffekt for pengene (f.eks gjøre tiltak nasjonalt vs å finansiere tiltak i utlandet). Jeg tror alle må erkjenne, ikke minst regjeringen i disse budsjett-tider, at det ikke finnes penger og ressurser til alt.

Det gjøres nå tiltak nasjonalt som har en kostnad på 2-300 USD/tonn eller mer (jeg har sett tiltak over 1000 USD/tonn), noe som ikke er optimalt eller rasjonelt for klima. Politikeres mantra om at «vi må ta vår del av kuttene i Norge», kan mao være direkte klimaskadelige, siden man kan få mye mer klima for pengene andre steder.

FN mener vi styrer mot ca 2,5-2,7 grader oppvarming, så deler av spekteret av utfall som Syrstad nevner, ligger langt over dette. Dessverre er det ekstremscenarioene som dominerer i mediedekningen. Heldigvis kritiseres nå FN-sjef Guterres i større grad av sine egne for å overdrive (om sammenbrudd etc, ref også Syrstads innlegg). Hans retorikk finner ikke støtte i fagrapportene, annet enn i ekstremscenariene som ansees helt usannsynlige.

Forskere, NGOer og politikere (og media) har et ansvar for å holde diskusjonen på et edruelig og faktabasert nivå. Polarisert politisk retorikk, eller fokus på ikke-realistiske utfall, over lang tid kan være direkte farlig. Både ift oppvoksende generasjoners mentale helse, og enkeltpersoners vilje til å ta aksjon. Når mediene de siste dagene (senest i Debatten på NRK 24.11) intervjuer klimaaksjonister som ytrer forståelse for voldelige aksjoner og terror mot f.eks energiselskaper og myndigheter, burde alarmklokkene ringe.

De ansvarlige som roper høyt om klimakrise, -sammenbrudd og en kokende klode, uten fundament i forskernes forventninger, bør trekke pusten og tenke seg godt om. Det er ikke nok å ta avstand fra vold, når man i neste setning gir ekstremistene implisitt støtte gjennom å henføre «….., men kloden koker» (Hansson, MDG, Debatten 24.11.).

Det er usikkert i hvilken grad vi kan styre global temperatur, men temperaturen og innholdet i debatten burde være mulig å holde på et anstendig nivå.

Til Folke Forfangs innlegg 25.11 har jeg følgende tilleggskommentarer (deler av hans innlegg er adressert ovenfor). Også han tillegger meg meninger jeg ikke har fremmet, og ikke har. Kan hende har jeg uttrykt meg for uklart:

·       Jeg er ikke provosert over at konsekvenser beskrives. Jeg er dog opptatt av at konsekvensene beskrives etterrettelig, slik forskerne faktisk ser dem, med fokus på forventede utfall, uten overdrivelser. Og man må balansere med kostnadene ved å redusere utslippene.

·       Begge deler er selvsagt analysert i Nordhaus’ forskning – ved ulike temperaturnivåer. Man får ikke Nobelprisen på slump eller ensidig fokus. Og – han er ikke «en økonomiforsker» (Forfang); han er verdens fremste forsker på dette feltet fra et makroøkonomisk perspektiv og har jobbet med dette i flere tiår. Hans forskning og konklusjoner er konsistent med, og trolig brukt, av IPCC. Hvis Forfang er uenig med hans konklusjoner, er ikke jeg riktig adressat. Prøv da heller Kungl. Vetenskapsakademien, eller Yale University.

·       Det er også en misforståelse at noen hevder «ingen tiltak» er best. Se ovenfor, og les evnt mitt forrige innlegg en gang til. Det er ifølge Nordhaus bedre enn å prøve å nå Parismålet på 1,5 grad, når alle fordeler og ulemper veies mot hverandre.

·       Ift havnivå vil jeg spørre Forfang – tror han virkelig de 230 millionene som lever ved havet vil bli oversvømt når de har 50-100 år på å gjøre tiltak, inkl å flytte på seg? Og til spørsmålet hans; JA, hvis det er billigere å flytte 230 mill mennesker, bygge diker etc enn å forhindre havnivåstigningene, bør man velge det. Vi tilpasser oss og optimaliserer! Maldivene er ett av landene som ønsker tiltak og klimakompensasjon – samtidig som de nylig har åpnet fire nye flyplasser for turisme og bygger stadig nye turisthoteller på stylter i havet og langs strendene på de mange atollene. Hvor redde er de da egentlig for havnivåstigning? Det godkjennes og bygges mye nede ved havet også i Norge, så Forfang burde heller spørre norske myndigheter hvor bekymret de egentlig er ift denne utfordringen. Havet har steget 30 cm siste 100 år (globalt snitt, ikke i Norge - fordi landarealet her også stiger). Spør en 100-åring om å nevne de 50 største endringene eller hendelsene i sitt liv. Havnivåstigningen vil neppe komme med på listen.