Nå er elektrisitet blitt et knapphetsgode og olje og gass er ikke forenelig med et «grønt» skifte.

COP 27-møtet i Egypt er nettopp avviklet og resultatet er ikke akkurat oppløftende når det gjelder overholdelse av tidligere intensjoner. Målsetningen om å begrense temperaturstigningen til 1,5 grad er det vel færre og færre som ser som realistisk. Utfasing av olje og gass er mest kontroversiell. Skal en komme videre her, må de erstattes av andre energikilder. Energi fra sol- og vind er bidragsytere, men sannsynligvis ikke tilstrekkelig. Men hva med kjernekraft! Synet på kjernekraft som energikilde har vært varierende og som oftest styrt av enkeltstående ulykker ved noen av kraftverkene. I en situasjon hvor kraftmangel er et hett tema, har denne energikilden fått stadig større oppmerksomhet. Norge via NVE/Statkraft arbeidet med kjernekraft som energikilde på 70-tallet. Jeg var på den tiden ansatt i Statkraft og fulgte utviklingen. Som Orkdaling (Bjørnli) var det interessant å se at det ble vurdert et kjernekraftverk i vårt dalføre. (Omtalt i avisa den 24.september). Prosjektet ble skrinlagt ut fra en sikkerhetsvurdering tuftet på en ulykke i  Pennsylvania, USA.

Er det grunner for at vi i dag kan ser annerledes på det?

I løpet av de snart 50 år siden Norge koblet ut kjernekraft som en aktuell kraftkilde har verden utviklet ny teknologi som innebærer en vesentlig sikrere produksjon. Det arbeides i dag med en 4.generasjons kraftverk. Denne utprøves nå i Kina. I dag settes det i drift en 3.generasjon utgave i flere land i Europa. Fra vedtak om nedstenging for noen år siden vurderer nå fleste land i Europa bygging av kjernekraftverk.

Sverige har hatt kjernekraft siden 1973. I 1980 ble det bestemt å legge ned kjernekraftverkene, men har siden kommet til andre resultater. Danmark som har vært negative som i Norge, vurderer nå å ta i bruk kjernekraft. Det danske selskapet «Seaborg Technologies» har sågar som sitt mål å selge mer enn tusen kompakte mini-kjernekraftverk. Finnland vil om kort tid sette i drift et nytt kjernekraftverk.

Sikkerhet og avfallsproblematikk har vært ankepunktene mot bruk av kjernekraft. De kjernekraftverk som bygges i dag har et sikkerhetsnivå som gjør at ulykker som skjedde i Tsjernobyl, ikke vil forkomme. Ulykken blir ofte beskrevet mer dramatisk enn hva som virkelig skjedde. På tross av at en reaktor eksploderte har de fortsatt produksjon i de 3 andre reaktorene. 198 personer døde i under og i etterkant av eksplosjonen. Omfanget av strålingsskader er fortsatt uklar. I Fukushima Japan ble 4 personer drept som følge av eksplosjonen. Dødsfall på grunn av stråling er vurdert til å vær null både på kort og lang sikt. Aftenposten hadde en artikkel hvor de refererte til kull som råstoff til sine kraftverk. Her skriver de at utgraving av kull har desidert den størst dødsraten til energiproduksjon og ved overgang fra kull som energikilde til blant annet kjernekraft, har de spart tusenvis av menneskeliv.

Dersom en lykkes med 4. generasjon kjernekraftverk med thorium som brensel, vil en også redusere avfallsproblemet. Disse reaktorene kan nemlig forbruke avfall fra eldre reaktorer. Virkningsgraden er vesentlig høyere enn de som er i drift i dag.

Det er i dag flere private selskaper som står i bresjen for å bygge kjernekraftverk, «Kjernekraft Norge AS». De planlegger et kjernekraftverk på Sørlandet innen en tidsperiode på 10 år. «Thor Energy» arbeider med utviklingen av thorium som brensel i 4.generasjons reaktorer.

Dagens regjering anser ikke kjernekraft som en løsning for å dekke energibehovet. En innvending er at det vil ta for lang tid å få opp en produksjon som duger. Resonnementet er noe søkt da flere av de alternativene de satser på har en lengre tidshorisont. Svenskene brukte 7 år fra byggestart til drift.

Det teknologiske nivået i Norge er av det fremste i verden. Vi har vist at vi tilegner oss raskt teknologi hvor vi ikke har tradisjoner; f.eks. innen oljeindustrien.

Kanskje kan Orkland igjen være aktuell for plassering av et kjernekraftverk. Ustmarka ble nevnt som en alternativ plassering i Søra i våres!  «Hvorfor nøler vi?»