Egentlig ikke så mye å bry seg om, hadde det ikke vært for at utsagnet blant annet kommer fra Ole Erik Almlid, leder i NHO. Enda verre blir det når deltakerne i salen tilsynelatende synes det er morsomt. «Tullingene utenfor» var denne gangen ingen ringere enn ledelsen i Motvind Norge.

Hvorfor henger jeg meg da opp i det, om det ikke er noe å bry seg om?

Jeg skal forsøke å gi et svar på det i dette innlegget.

Akkurat nå foregår en kamp om å få tilbakeført området Svarthammaren i tidligere Snillfjord kommune til LNFR område. I mange områder har det foregått lignende kamper.

I Åfjord fortsetter kampen for å få revet de to ulovlig oppsatte vindkraftverkene på Storheia og i Roan. Begge dømt ulovlige i Norsk Høyesterett. Begge disse sakene rokker ved vanlige folks rettsoppfatning. Det kan se ut som det har kommet inn et skille mellom reglene for vanlige folk og vår egen regjering. (Det var like ille under Høyre og Tina Bru sitt regime bare sånn at det er nevnt) Det er direkte flaut å se på handlingslammede politikere som vrir seg for å unngå å sette handling bak en dom som sier at Norge av alle land, ikke tar tilstrekkelig hensyn til urfolks rettigheter. Vi er visst mer opptatt av skog i Brasil og løver i Afrika enn vi er av å overholde egne forpliktelser når det gjelder vern av natur og truede dyrearter.  Og akkurat her ligger nok noe av kimen til en voksende oppgitthet overfor våre politikere.

 Vi er mange, svært mange vil jeg si, som ikke forstår at administrasjonen i Orkland kan velge å se bort fra Snillfjord kommunestyre sitt klare vedtak om å si nei til mer vindkraft i kommunen når høringsutkastet til arealplan legges frem. Når i tillegg partier som AP, som tidligere har vært tydelige i sitt nei, og til og med har et ferskt årsmøtevedtak på akkurat det, nå tilsynelatende er i tvil om de skal forholde seg til sitt eget vedtak, da er det enda større grunn til å bli bekymret.

Like bekymret er jeg over at ordfører Bang, som tidligere har vært veldig opptatt av å ikke gjøre vedtak i strid med vedtak gjort i de tidligere kommunene, nå tilsynelatende synes det er greit likevel? Så langt har han i alle fall unnlatt å svare på det. Forhåpentligvis kommer han sterkere tilbake.

Krigen i Ukraina blir nå dyttet frem av de mest ihuga vindkraftforkjemperne. Lederen for NHO vil forte seg å bygge ut vernede vassdrag og alle fjellknauser. Ingen ting skal lenger være unntatt. Prosesser må forenkles for å gjøre behandlingstiden kortere, og miljøutredninger er unødvendige.  Statsministeren vil ikke være statsminister for et land som nekter Europa energi. Det er det da heller ingen som har argumentert for? Tvert i mot. Men vi må ivareta vår egen forsyning også.

Da kan ikke markedet styre hvor strømmen tar veien. Og, uansett hvor mye vindkraft vi bygger ut, så vil aldri det bli svaret på krisen. Vi er nødt til å ha to tanker i hodet samtidig. Vi redder ikke natur og klima med å fortsette å rasere kun for økonomisk vinnings skyld. Kutte elektrifisering av sokkelen derimot. Der kan vi hente mye ca. 15twh er det estimert. Bidra med gasseksport til en lavere pris enn vi gjør i dag for å lette virkningene av Russiske tiltak i Europa. Men nevner man det, da er det ikke mye solidaritetstanke lenger?

Mine hovedargumenter for nei til mer vindkraft handler om flere ting, men i første rekke disse: Tapet av natur er en like stor trussel som klimaendringene.

– I dag er den største trusselen mot biologisk mangfold at vi bygger ned arealene hvor artene lever. Da handler det om å ikke tillate store byggeprosjekter i intakt og verdifull natur sånn som vi ser nå i Norge med de planlagte vindparkene. Det blir viktig å ha en grundig kartlegging av natur og arter og hvordan vi kan ta vare på dem. (Kilde: IPBES)

I den ferske kåringen av landets «Verstinger» når det gjelder manglende ivaretakelse av naturmangfold, kommer dessverre våre kommuner særdeles dårlig ut. Ref. avisa ST sitt oppslag torsdag 18.08.

 Naturkampen er en kartlegging av hvor godt samtlige av Norges 356 kommuner tar vare på naturen. Kommunene vurderes ut ifra en rekke kriterier og rangeres til syvende og sist fra best til verst.For kommunene i avisa Sør-Trøndelags nedslagsfelt er resultatene dystert lesestoff. Kun Heim er i øvre halvdel av kommunene på rangeringen, og da kun to plasser over midten (nummer 176 av 356).

Verstingene

Verstingene er Rindal og Orkland, som er henholdsvis nummer 280 og 276.

Jeg er også svært betenkt over at argumentet for videre utbygginger, nesten uten unntak er at vi vil trenge mye mer energi i fremtiden. Det gjør vi helt sikkert også om vi skal fase ut fossil energi. Per i dag har vi kun ett alternativ som kan produsere nok til at det skal være realistisk, og det er kjernekraft. Også i den delen av debatten blir vindkraft et sidespor.

Like viktig som å se på alternativet for mer, er det å innse at vi allerede forbruker mer enn kloden tåler. Det åpenbare spørsmålet vi må stille oss er hvordan vi kan forbruke mindre!

Vi har ingen energikrise i Norge, vi har en stømpriskrise forårsaket av en totalt feilslått energipolitikk. Dette er grundig dokumentert, og dokumenteres daglig gjennom NVE sine egne statistikker for eksport/import av strøm. Og da nærmer vi oss svaret på hvorfor jeg henger meg opp i bruken av utsagn som «Tullingene utenfor».

Selv er jeg en av disse Tullingene som roper høyt om at vi nå har overlatt alt for mye av vår sårbare natur til pengegriske aktører, som uten tanke på kommende generasjoner, og med regjeringens (og noen få kommuners) velsignelse raserer område etter område. Som en liten tilleggsopplysning kan nevnes at 40% av all utbygd vindkraft i Norge frem til 2019, var bygd i Trøndelag.

Når store tunge aktører som NHO prøver å marginalisere motstand ved å bruke kallenavn som «Tullingene utenfor», ja så er det ren hersketeknikk som tas i bruk. Et kjennetegn på at man mangler saklige argumenter.

Problemet med slike argumenter er imidlertid at de har en tendens til å slå tilbake. Motstanden mot vindkraft og arbeidet for å bevare natur kommer ikke fra den «gemene hop», en liten marginal gruppe eller «Tullingene utenfor». Tvert i mot kommer den fra alle samfunnslag, opplyste, utdannede mennesker med en høy grad av kompetanse, integritet og fagtyngde på området. Den kommer fra Høyskole og forskermiljø, og den kommer fra en million medlemmer i de forskjellige gruppene på sosiale medier, og som nå har mobilisert. «Tullingene» er mange, og vi blir stadig fler som skjønner hvilket narrespill vi blir utsatt for.

Ap og Sp sitt fall på alle målinger skyldes ikke strømprisen om man skulle forledes til å tro det. Da hadde det ikke vært en eneste motstander mot regjeringens politikk nord for Dovre. Her får vi jo strøm kastet etter oss for tiden.  Fallet skyldes rett og slett av at de er gjennomskuet på politikk. Akkurat dette var det også advart sterkt i mot før stortingsvalget. Ikke var det bedre under Høyre heller.

Trond Giske sitt lokallag i Trondheim får stå som en bekreftelse på at det er politikken som skurrer.  Trond Giske er sammen med Bjørnar Moxnes, noen av få av våre profilerte politikere som tør å sette ord på det reelle problemet. Vi ivaretar ikke våre egne interesser. I stedet gir vi verdien over til kapitalkreftene, med det som resultat at vi hverken bidrar til bedre klima aller redder mere natur. Tvert i mot gjøres bare de rike rikere.

Kanskje burde den store motstanden landet over være noe å tenke på inn mot neste kommunevalg i Orkland også?  Jeg tviler på om mer rasering av natur vil bli en vinnersak i 2023.

Reidar Klungervik

(Tulling, og stolt av det)