Orkland kommune har gang på gang opplevd at Statsforvalteren har satt foten ned i saker hvor det har vært søkt om fradeling av tomter fra gårdsbruk. Orkland kommune har opplest og vedtatt at man ønsker å ta hele kommunen i bruk, men det lar seg ikke så lett gjennomføre så lenge Statsforvalteren nærmest som hovedregel sier nei til spredt boligbygging.
- Om praksisen fortsetter som i dag, kan vi se langt etter boligbygging
I februar gjorde kommunen opprør mot Statsforvalterens håndtering av slike spørsmål. Bakgrunnen var at en grunneier ønsket å fradele ei tomt på 1,6 dekar til sønnen og svigerdattera, noe både fylkeskommunen, veivesenet og Statsforvalteren frarådet. Men plansjef Ingrid Voll valgte å si Statsforvalteren midt imot da hun skulle gi sin innstilling til politikerne. I et krast saksframlegg viste hun til at Statsforvalteren ikke evnet å bruke skjønn i slike saker, og anbefalte derfor politikerne å si ja til fradelingssøknaden, og dermed trosse sektormyndighetene. Volls «opprør» mot sektormyndighetene ble langt på vei hyllet av politikerne, og Statsforvalteren ble anmodet om å håndtere søknader om fradeling på dyrkajord og jord som det aldri har vært brukt plog på ulikt, nettopp for å sikre spredt boligbygging.
Nå har kommunen gjort nye grep for å gjøre det lettere å få fradelt boligtomter utenfor sentrale strøk. Mens administrasjonen i vår foreslo at spredt boligbygging ikke ble lagt inn i kommuneplanens arealdel, men behandlet som dispensasjonssaker, har administrasjonen nå endret strategi. Nå foreslås det motsatte, nemlig å få spredt boligbygging inn i planen. Årsaken er at man har erfart at å behandle slike saker som dispensasjonssaker, er den sikreste måten å få avslag fra Statsforvalteren på.
Ble rørt av krast saksframlegg: – Vi er fratatt den demokratiske selvråderetten til areal i Orkland
At Orkland nå velger å gå en ekstra runde for å få dette inn i planen, gjør at planen vil bli forsinket med tre måneder. Men det er det verdt å vente på. Man vil nemlig aldri lykkes med å opprettholde levende bygder så lenge boligbygging i områder uten bussholdeplasser og gang- og sykkelveier som nærmeste nabo forbys. Derfor er det veldig positivt at Orkland nå protesterer mot en politikk som innebærer at det meste av boligbygging sluses inn mot sentrale strøk.
Men protestene bør ikke rettes mot Stasforvalteren, men mot landets myndigheter. Det er nemlig regjeringa som legger føringer for Statsforvalterens håndtering av slike saker. I så måte er det positivt å registrere at kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) nå lytter til «opprøret» fra Orkland, og varsler at regjeringa arbeider for å endre praksis. Dette viser at lokaldemokratiet kan ha stor kraft også utenfor kommunens grenser.