I 2021 ble det omdisponert 2970 daa viser de endelige tallene fra kommunene. Tallene er ikke absolutte siden det kan gå mange år fra vedtak om omdisponering til faktisk omdisponering. Angående tillatelse til nydyrking ble det i 2021 innvilget 18 100 daa. Landbrukets nedbygging er på ca 2000daa hvert år( landbruks og matdepartementet).

Jordvernforeninga argumenterer derfor for et tak på hvor mye jordbruket skal kunne bygge ned pr år siden næringa bygger ned 2000 daa pr år. Et slikt tak kan også gi noen uheldige konsekvenser.

Fra en bondes ståsted er dyrka marka rundt fjøset den mest verdifulle jorda. Med den strukturendringa vi har sett de 10 siste åra forbrukes det mye diesel og dekk for å komme bort til leiejorda si. Spesielt innenfor melkeproduksjon så er det frem mot 2034 behov for fjøsbygging i og med løsdriftskravet.

Landbruksrådgivninga anbefaler på det sterkeste og å holde kostnadene nede for å få lønnsomhet i prosjektet. Besetninger på 30 årskyr200/300 tonn kvote tåler ikke gjeldsgraden som følger med et nytt fjøs. Det siste års ekstreme kostnadsøkning har også forverret situasjonen betraktelig.

Det er derfor naturlig å bygge på eksisterende fjøsbygg noe som i de fleste tilfeller medfører nedbygging av matjord. Å sette tak på hvor mye jordbruket kan omdisponere kan medføre at ombygging må settes på vent. Dette er svært uheldig siden vi har 4000 båsfjøs som har det travelt for å nå målet om løsdrift innen 2034. Bonden kan her komme i skvis mellom to lovbestemte krav.

Som nevnt ovenfor er det tillatelser til nydyrking på ca 20 000 daa. Nettoregnskapet for landbruket vil derfor mest sannsynlig være positivt. Om det i kommunene omdisponeres dyrka mark til andre samfunnsnyttige formål så blir det et rent tap av dyrka mark.

Bonden er i utgangspunktet opptatt av bevare dyrkamarka si, siden det er ressursgrunnlaget som styrer produksjonen. Med god planlegging av både ombygging, nybygging og veier legges det vekt på å bevare mest mulig dyrka mark. Planene skal også godkjennes av landbruksmyndighetene som idag har økt fokus på å bevare mest mulig dyrka mark.

Et vesentlig punkt er at gårdene ligger der det er dyrka mark. Utvidelse kan knapt forekomme uten at en kommer borti dyrka mark.

Kommunene kan i større grad styre hvor et nytt boligfelt skal ligge, hvor en ny barnehage skal bygges eller hvor veier skal legges. Det legges inn i kommuneplana og skal videre til statsforvalteren. Prosessen skal dermed sikre nasjonale føringer.

Lovverket er på plass, det er utførelsen det skorter på. Da vil det være naturlig at det kommer instruks i fra departementet om strengere jordvernhåndhevelse hos kommunen.

Det er landbruket som står for å dyrke eksisterende mark samt nydyrking. Et tak på nedbygging av jord i næringa vil være begrensende for utviklinga på bruket. Den beste måten og sikre drift av jord samt nydyrking på, er å legge best mulig til rette for at bonden får utviklet gard og grunn.