Tirsdag fikk STs lesere møte ungdomsskoleeleven «Mads», som i likhet med mange andre unge ungdommer i Orkland er blitt introdusert for hasj og dessverre valgt å teste det ut - i varierende omfang. «Mads» startet også med salg, før han for et par måneder siden tok et oppgjør med seg selv og valgte å slutte både å røyke og selge. Og det klarte han mye takket være betydelig støtte fra foreldrene, hvor han ble møtt med skuffelse i stedet for sinne, og videre mye støtte og kjærlighet. «Mads» legger ikke skjul på at det var kjedsomhet, savnet etter spenning, savnet etter et fellesskap og ikke minst savnet etter følelsen av å være NOEN, som ledet ham inn på feil spor.

«Vi traff tilfeldigvis noen kompiser som røykte hasj. Jeg husker vi hadde sykla 20 runder rundt Orkanger den dagen. Vi kjedet oss noe voldsomt. Og så dukket denne muligheten opp. Det opplevdes fryktelig spennende. Plutselig var vi en gjeng som var sammen om noe. Jeg følte på et etterlengtet fellesskap,» fortalte «Mads» til ST tirsdag.

Ansv. redaktør Anders Aa. Morken Foto: Silje Asbjørnsen

Og nettopp dette sitatet har gjort sterkt inntrykk på folk. Etter at saken ble publisert, la Wenche Lund ut et innlegg på Facebook, hvor hun henvendte seg til de «ansvarlige i Orkland kommune» med ei bønn om å lese intervjuet med «Mads», og videre sørge for at ungdommen får tilbud om aktiviteter og et sted å «henge», hvor de bare kan få være unge uten krav om å prestere. Innlegget fikk en voldsom respons. Ut fra de over hundre kommentarene, kan man lese et unisont ønske, ja nærmest et krav, om at kommunen må følge opp med penger og tiltak som treffer disse ungdommene.

Motorsportutøver Lars Ole Vatn har allerede vært ute og tilbudt å stille opp. Han ønsker å få etablert et mekkesenter, hvor han tilbyr sin kompetanse for å få det til. Både ordfører Oddbjørn Bang og varaordfører Are Hilstad er positive til initiativet, og begge bekrefter at denne saken vil stå høyt på dagsorden framover.

Og det må den. Politikerne må tenke litt nytt, de må trekke med seg skolen, foreldre og ungdommene selv, og ikke minst så må de være villige til å legge en betydelig slump penger på bordet, slik at treffende tilbud kan realiseres. Nå er det ikke nok med «bla, bla, bla». Her kreves handling. Det som «Mads» beskriver, er nemlig veldig alvorlig. Uten handling risikerer man ei voldsom rekruttering til den noe eldre generasjonen narkomane, som det er mye vanskeligere å snu enn 15-, 16-åringer. Vatn sine planer er knallgode, og kanskje kan det være mulig å etablere et «ungdomssenter», med mekkesenter, gamerom og rett og slett bare noen sofaer sånn at ungdommene bare kan «henge». Det er bare å bla opp, ikke bla, bla, bla.