Allerede i 2018 slo administrerende direktør i Norsk kylling, Kjell Stokbakken, fast at den nye fabrikken på Orkanger skulle sette et betydelig klimaavtrykk etter seg. Til tross for at Norsk kylling vil bli en storforbruker av energi, var ambisjonen tydelig: «Min tanke er at denne energisentralen kan være et bidrag til at klimaavtrykket fra hele Grønøra blir lavere enn før vi kom etter at fabrikken er etablert,» uttalte Stokkbakken til ST i 2018. Og energisentralen Stokkbakken viste til, var en sentral som skulle skape verdens mest energismarte fabrikk ved hjelp av spillvarmeutnyttelse, termisk lagring, miljøvennlig kraft og intelligent styring.

er både fabrikken og energisentralen på plass, og torsdag denne uka ble fabrikken formelt åpna med en stor folkefest, med eier og Rema-toppsjef Ole Robert Reitan i spissen for arrangementet. Og som en del av arrangementet, ble det også utdelt en pris - Fornybarprisen, som Norsk kylling er tildelt - nettopp fordi man har bygd et av verdens mest energismarte produksjonsanlegg. «Vi vil trekke frem deres smarte energiløsninger som kommer flere til gode og som er tilpasset fremtidens energisystem med sol, vind og økt behov for balansekraft. Norsk Kylling AS viser at de gjør mye nyttig i stor skala, og prosjektet er en internasjonal foregangsmodell,» heter det blant annet i juryens begrunnelse.

Ansv. redaktør Anders Aa. Morken Foto: Silje Asbjørnsen

Norsk kylling fortjener ros for innsatsen med å bygge så klimavennlig som mulig, ja, så klimavennlig at fabrikken på Orkanger framstår som en internasjonal foregangsmodell. Men Norsk kylling har også markert seg på andre områder knyttet til klima og miljø den siste tida. I mars kom Norsk kylling på banen og uttalte at de vil kutte all bruk av soya i kyllingforet innen 2030. Soyaen skal erstattes med norskdyrkede mikroalger. Motivet for dette grepet, er at det vil bidra til å redusere avskogingsrisikoen som soyaproduksjonen representerer. Tidligere har Rema besluttet å gå over til å selge kyllingrasen Hubbard, da det er en rase som vokser saktere og lever lenger enn rasen Ross, som er den vanligste kyllingen i Norge. Denne beslutningen ble tatt i samarbeid med Dyrevernalliansen.

Etableringa innebærer flere hundre nye arbeidsplasser i Orkland, noe som igjen øker boligetterspørselen. Riktig nok betød etableringa beslag av rundt hundre dekar dyrkajord, som imidlertid ble flyttet til Vormstad. Nå viser avlingsresultatene der at jordflyttinga ble vellykket, noe som igjen bør føre til at det stilles krav om jordflytting ved andre store utbyggingsprosjekter på dyrkajord, og da ikke minst statlige veiutbygginger.

Norsk kylling - velkommen til Orkland!