Det vil etter all sannsynlighet skje i kommunestyrets møte 29. mars. Til dette møtet er det en del huseiere i sentrum av Orkanger som er spent. Og det med rette.

Vi har tidligere skrevet om Frank og Joakim i Rosenvikveien 3, som fikk sitt livs sjokk da de gjennom lokalavisa kunne lese at eiendommen deres var omregulert til offentlig formål på plankartet. Uten å være spurt eller opplyst om dette på forhånd. Akkurat det vitner om en arroganse som er lite å være stolt over. Det samme er måten forslaget ble fremmet på, og som gjorde at andre representanter stemte for det. Skal det bli vanlig i fremtiden, da bygger det ikke tillit.

En annen stor og viktig sak i samme område er høyden på bebyggelsen i samme område. Tidligere har administrasjonen åpnet for 16 meter høye hus i det som i dag er et område med kun eneboliger. Det fremstår som et grotesk forslag. Et forslag som ville ta kvelertak på eksisterende bebyggelse. Både menneskelig og økonomisk.

9. januar skjedde det noe med det. Varaordfører og ordførerkandidat for Arbeiderpartiet står frem i Avisa ST med en «gladmelding». Nemlig et nei til 16 meter høye hus i villaområde: «Vi vil ikke fordrive barnefamiliene fra sentrum». Jaggu sa jeg smør!

I hele dette området ligger lave eneboliger på rekke og rad. Flere er bygd på -70 og -80 tallet og har de samme eierne nå som da. For disse var ikke «gladmeldingen» fra Nyhus noen glede. Tvert imot. Usikkerhet sprer seg. Hva skjer hvis det kommer opp en blokk i mitt område? Hva vil det ha å si for bomiljøet? Vil verdien på mitt hus synke? Får jeg solgt hvis jeg vil?

Dette er alvorlig. Hvis først en huseier på grunn av usikkerhet om hva som vil skje i området selger til en utbygger, vil dette kunne bre om seg. Og da har vi det gående.

Når avisa spør nåværende varaordfører, og kanskje kommende ordfører, om dette svarer hun: «Det er forståelig om folk blir engstelige for at det kan bygges blokk på deres eiendom, men en arealplan peker bare på hva som er tillatt. Det sier ikke at det skal bli slik. For at dette skal realiseres, må det være en utbygger som ønsker å kjøpe, og huseiere som vil selge. Det er også en forutsetning at hele området må reguleres samtidig. Vi foreslår dette fordi det er den mest naturlige plassen å skape dybde i dagens sentrum på. Sett i sammenheng med torget og oppgradering av uteområdet på Orkangerskolene, tror vi dette vil gi et løft for dette området».

Dette lover slett ikke bra. For å «skape dybde i dagens sentrum» er man villig til å sette et helt boligområde i usikkerhet, engstelse og tvil. Får tvilen tak, så kan det hende at vi med et slikt vedtak vil rasere et område med småhusbebyggelse.

Dette er ikke oppkonstruerte problemstillinger som en kan avfeie ved å si «at det ikke er sikkert at det blir noe av. Ta det med ro». Slik det prøves på.

Beboerne er i harnisk, de synes ikke noe om dette. Derfor har vi fått besøk av flere av disse på vårt gruppemøte og vi har fått høre av deres egen munn deres skuffelse og forargelse over forslaget.

Dette forslaget må avvises i respekt for de som har sine hjem og sin eiendom i området. Hvis forslaget blir stående er det fare for forfall av boligene, fraflytting og et økonomisk tap for de det gjelder. Vil vi det? Vi vil ikke!