Det politiske miljøet i Heim kommune har lenge hatt store samarbeidsutfordringer, utfordringer som minner sterkt om en alvorlig konflikt. Partene i denne «konflikten» kan defineres relativt kort: Einar Vaagland (Halsalista) mot resten.
Ifølge «resten» har Vaagland stadig gitt næring til denne konflikten ved å stille kritiske spørsmål om alt og alle, påpekt påståtte feil og mangler både med ordførerens og administrasjonens rollehåndtering, samt forulempet enkeltansatte i administrasjonen med kritikk og krav om å besvare spørsmål. Vaagland har rett og slett blitt betraktet og omtalt som ei plageånd, som har vært mer opptatt av å pirke i detaljer som kommafeil, framfor å bidra til å bringe kommunen framover med positive fortegn.
Tirsdag denne uka toppet det seg da ordfører Odd Jarle Svanem (Sp) gikk på talerstolen i formannskapet og spurte om han hadde formannskapets tillit som ordfører, etter å ha følt seg utsatt for mobbing og trakassering av Vaagland. Etter å ha blitt omfavnet og tillitserklært av formannskapet, valgte Svanem og resten av formannskap å rette «angrepet» mot Vaagland. Det ble fattet et vedtak hvor Vaagland navngis og bes forbedre sin opptreden på flere områder. Blant annet kreves det av Vaagland at han må bruke retten til innsyn, spørsmål og andre folkevalgte rettigheter klokt, og med sikte på å skaffe informasjon og sette dagsorden.
Halsalista hevder de blir mobbet - Einar Vaagland måtte tåle krass kritikk tilbake
Det er enhver politikers rett å vurdere hvilke spørsmål man ønsker å stille, samt hvilken dagsorden man søker å sette. Ordføreren og de fleste med ham mener at det grenser til trakassering og personangrep når Vaagland i en video sier han er fornøyd med at Svanem slutter som ordfører. Det er verken særlig musikalsk eller kollegialt å uttrykke noe sånt. Men det er enhver politikers rett til å ikke ha tillit til ordføreren.
Det er ingen tvil om at Vaaglands gjentatte flisespikkeri på detaljer, oppleves forstyrrende og hemmende for både samarbeidsklima og politisk framdrift. Samtidig er det grunn til å spørre om ikke Svanems «kabinettspørsmål» i tirsdagens møte også er hersketeknikk, all den tid at han visste at han ville bli omfavnet og få bekreftet massiv tillit da han entret talerstolen og stilte spørsmålet. Og sett med objektive øyne, så er det grunn til å spørre om ikke tirsdagens «Vaagland-vedtak» også kan ses på som mobbing.
Vaagland stemte for vedtaket som gikk på kritikk mot seg selv. Senere forklares det med at han ble tatt på senga og ikke hadde rukket å forberede seg. I forlengelsen av det bør Vaagland tenke over og akseptere at også andre, dem han kritiserer, også kan gjøre feil. Uansett, det kan se ut som det politiske miljøet i Heim trenger ekstern hjelp til å definere det som har skjedd, samt tydeliggjøre hvilke premisser man ønsker skal råde for å kunne ha et godt samarbeidsklima på tvers av politisk ståsted i framtida.