Politikerne i Orkland snur kappa etter vinden, og mener noe annet enn for ett år siden, og vil ha vindkraftdiskusjonen opp på agendaen igjen!

Dette er en merkelig vending. Hvis det er miljøvennlighet og bærekraftighet man ønsker, er vindkraft det siste man bør tenke på. Nå er ikke jeg så redd for CO₂ som mange synes å være, men også for de som sliter med klimaangst, må vindkraft i Norge være det siste man velger. Også MDG mener i økende grad det. Vi skal se på en del grunner til dette.

1. Vindkraft krever at svære naturområder ødelegges. Store veier og fyllinger må til for å frakte monstermastene på plass. Tonnevis av asfalt, betong, glassfiber, ledninger og utstyr må produseres og fraktes. Alt dette produserer CO₂ i store mengder. Og hva gjøres med propellene når de er for gamle? I dag blir de vel gravd ned.

2. Rotorene er laget av blant annet glassfiber og epoxy, svært lite resirkulerbare og nedbrytbare stoffer, Varigheten er relativt kort, og glassfiberslitasje på vingetippene slenges utover i naturen. Støy, iskast og helse for de som bor nærmest er store utfordringer.

3. Vindmaskinene tar livet av flere tonn innsekter og fugler per år. De «12» canadagjessene som presset veialternativet i Buvika opp på dyrkajorda, blir barnemat i denne sammenhengen.

4. Vind klassifiseres faktisk som grønn energi (men vannkraft ikke – helt uforståelig), og støttes med momsfritak, skatt på 22 % (mot vannkraft 58 %), grønne sertifikater fra EU og billig lovpålagt rente. Vi skattebetalere betaler det meste.

5. Vindmøller produserer kraft kun ca. 1/3 av tiden. Resten blåser det ikke, eller blåser for mye, eller rotorene må vedlikeholdes. Når det blåser mye kan det også være nok vannkraft, og vindparkene må nesten gi bort strømmen (men de har jo mottatt så mye støtte at det er vel ok?)

6. Det er en merkelig, uforståelig og dårlig politikk at vannkraft (som allerede gjør at Norge er det mest naturvennlige land i verden på energi) beskattes så hardt, ikke får momsfritak og støtte for nye investeringer m.m.

Nylig sto en ekspert på turbinreparasjon frem på TV og sa at en eneste slik turbin produserer kraft som tilsvarte ca. 40 vindmøller. Nær utslippsfritt!

Det blir fra profesjonelt hold sagt at modernisering av vannkraften vil kunne øke el-produksjonen i Norge per år med 10 % (dvs. ca. 15 TWh – femten milliarder kilowatt). Dette er vel omtrent det som skal til for å elektrifisere oljeplattformene, som er enda en dårlig plan.

Dette utgjør ingenting for miljøet siden gassen selges og brukes i Europa og andre steder. Det er bare et skinnbedrag med tilsynelatende miljøbidrag i egen bokføring, og det vet alle. Allikevel suller politikerne seg inn i en tro på at dette er god miljøpolitikk. Er det rart de taper valg? Melkøya er et annet trist planprosjekt klar for elektrifisering (hvis ikke motstanden blir for stor.)

Norge har i alle år, i hvert fall de siste 30, vært selvforsynt med vannkraft. De mindre kablene til Sverige og Danmark ville vært nok til å få oss over eventuelle kneiker. Vi produserer ca. 150 terrawatt årlig , og bruker 135–140 TWh per år. Men hvis vi selger 10–15 TWh til Europa, elektrifiserer sokkel og Melkøya, vel, vel – alle ser vel regnestykket. Så, det er «godt gjort» å få mangelvare på noe vi har overflod av, er det ikke?

7. Regningen er det vi skattebetalere som betaler over strøm og nettleie, mens stortingspolitikere bruker penger som fulle sjømenn på alskens såkalt grønne prosjekt. Fordi, at dersom det regnes på (og det har mange gjort) er hverken elbiler, batterifabrikker eller vinturbinanlegg særlig bærekraftige eller miljøvennlige. Skulle ønske de var det, men det er de ikke.

Regjeringen har gitt 4 milliarder i garanterte lån + en tilleggspakke i vår til byggende batterifabrikk Freyr i Mo i Rana. Der har man imidlertid lagt byggingen på dvalefart fordi USA kan skilte med enda mer statsstøtte (gjennom Inflation Reduction Act – IRA), så de truer med flytting. Imens bevilger styreleder Jensen seg ca. 25 millioner kr i lønn og bonus i år, og resten av styret 5 millioner i grunnlønn. Ja, ja …

Jeg tror man skal tenke seg om mange ganger før man setter i gang med batterifabrikk på Ustjåren. Og hvis man gjør det, er det ikke lenge før vindmøllene spretter opp over alt, for ellers får de ikke nok strøm. Se Jon Hustad på YouTube utrede om batteri.

Forøvrig har Valinor-sjefen drevet med vindparkutbygging, så løpet er vel planlagt på Ustjåren.

8. Start med kjernekraft!

Etter å ha vært svært skeptisk til kjernekraft , har økt lesing og info de siste år gjort at jeg har snudd i troen på det. (Jeg stiller meg enig med en grunneier og avisskriver fra Ustjåren for ikke lenge siden, som hadde et glimrende innlegg i ST.) Kjernekraft er nå så sikkert, og kan bygges raskere enn før, og trenger små områder, samt produserer kraft hele tiden, så mange land nå planlegger flere verk. England er i ferd med å ferdigstille ett anlegg, Finland har nettopp åpnet et supermoderne og sikkert anlegg som kan stå for 17 % av deres samlede strømforbruk.

Svenskene angrer nå at de har lagt ned 6 av 12 kjernekraftverk, og sliter med balansekraft/frykter bråe blackouts og store ødeleggelser fordi de nærmer seg grensen for nok balansekraft. (Kraft som må skytes inn når det ikke blåser). Deres nedlagte verk trenger like lang tid for gjenåpning som å bygge nytt (10–14 år?), fordi utstyr er solgt og interiør ødelagt med stoffer mot radioaktivitet.

Tyskerne har vært enda mer ukloke og har lagt ned alle sine ca. 18 verk, før de har fått supplement på plass – helt utrolig.. Se gjerne Sunniva Rose og Jan Emblemsvåg diskutere kjernekraft på YouTube. Jan Blomgren, spesialist på kjernekraft fra Sverige, kan med fordel også lyttes til.

9. Sentrale politikere må få kontroll på strømsalget/-kjøpet vårt. Det er ikke rart det blir mangel når man eksporterer så mye som monsterkablene kan gjøre. Nord-Norge har jo ikke blitt smittet av skyhøy strømpris, så kabelproblematikken og ACER -avtale er et åpenbart kjempeproblem. Dette er folk i ferd med å forstå mer og mer, selv om rikspolitikerne jobber frenetisk med bortforklaringer.

Nei til EU har nettopp hatt ACER/strømpriskriseansvaret opp for høyesterett, men det velger media knapt å nevne. Trond Giske, Moxnes fra Rødt og Hogne Hognset, Stray Spetalen, Jon Hustad, Kjell Erik Eilertsen med flere har gjentatte ganger påpekt hvor problemet er: Vi må få politikerne til å ta tilbake styringen på strømmen. Ellers vil vi se høye priser til all tid, og industrien og landet vil komme til å slite alvorlig. Nå er tiden for gjenforhandling, når Europa skriker etter vår gass og olje.

Nei til EU mener at avståelsen fra retten til egenbestemmelse over vannkraften bryter mot en paragraf i grunnloven (125) som krever ¾ flertall for avståing av viktige resurser til utenlandsk kontroll. Man vet enda ikke utfallet av saken, men politikerne går nok med klumpen i halsen og dårlig samvittighet for ikke å ha sett denne strømpriskrisen komme.

10. Hvorfor er vind lønnsomt (eller er den det?), og hvor sitter eierskapet og hvor ender pengene?

Svært mye av eierskapet til vindparker ligger på utenlandske hender. Ofte ender fortjenesten opp i skatteparadis der regnskapene ikke umiddelbart kan etterses. Men så lenge kommunene mottar eiendomsskatt så tier de nok.

Det blir nok i så fall raskt slutt på eiendomsskattfritak i Orkland! Det vil bli kroken på døra for det meste av nye arbeidsplasser i Orkland også. Vi hadde neppe hatt Norsk Kylling og andre hvis vi hadde hatt eiendomsskatt.

I Sverige er de fleste, kanskje så mye som 90 % av vindkraftverkene, eid av utenlandske eiere i f.eks Sveits og Kina.

De har i Sverige sett på de regnskap som foreligger og skjønner ikke at lønnsomheten er bærekraftig. Etter vanlig økonomisk standard, burde de fleste vært konkurs, og de strever med å finne ut hva som gjør de lønnsomme. Det mistenkes at grønne sertifikater, billige lån, momsfritak m.m. er noe av svaret, men de klarer ikke å få innsyn i eiernes dokumentasjon fordi lovgiving i f.eks. Sveits og Kina kan forby dette. Se Jan Blomgrens «Er vindkraft lønsamt» på YouTube.

Så kjære orklandspolitikere. Uansett hvilket parti dere tilhører. Tenk dere om lenge og vel, før eventuell vindkraft og batterifabrikk innvilges. Ikke la dere blende av store vyer og store beløp. Følg med Freyr i Mo i Rana og bruk god tid. Søk informasjon der den finnes (mer på nett enn i media).