Det ble ganske tidlig klart at ordfører hadde lagt sine egne planer for å få inn sitt ønske om ikke mindre enn fem områder avsatt til vindkraft. Stikk i strid med anbefalingene fra politisk arbeidsutvalg og vedtak i Formannskapet.

I et tett samarbeid med kommunedirektøren, ble det snakket varmt om vindkraftens fortreffelighet. Sherpatrappa i Roan ble trukket frem som et eksempel til etterfølgelse. Den blir besøkt av tusenvis av mennesker hvert år, og på toppen der, der ligger det et vindkraftverk, så da kan det vel ikke være så galt?  Wacker Holla blir så trukket frem som en av årsakene til at vi må bygge ut mer vindkraft for at det skal utvikles flere arbeidsplasser der. Personlig er jeg litt usikker på om ustabil vindkraft er egnet til smelteverksindustri. Det går i alle fall ikke uten en mengde tilgjengelig balansekraft. Og her ligger det allerede en utfordring.

Kommunedirektøren er ærlig på at det hele dreier seg om penger, stort sett. Og med dette gjør vel ikke han stort mer enn det man må forvente av en kommunedirektør, som tross alt har ansvaret for at kommunen drives godt.

Det oppleves imidlertid som umusikalsk at han velger å trekke frem Åfjord som det gode eksemplet. Riktig nok tjener kommunen der ute mer enn Kr. 50 mill. årlig, men å bruke to vindkraftanlegg som er dømt ulovlig i Norsk Høyesterett som et godt eksempel for en massiv naturvandalisering i Heim, som det her kan legges opp til, gir ingen god følelse.

Direkte overrasket blir jeg når Even Hendset kommer opp på talerstolen og formidler at han har byttet standpunkt etter et møte i sin egen partigruppe, kvelden i forveien. Even var en av arkitektene bak at formannskapets vedtak om et arealplanforslag helt uten områder avsatt til vindkraft, nå ble fremmet for kommunestyret.

Det absolutte «høydepunktet» er det likevel sittende ordfører som kommer med da han vedgår at han har skrevet under på at Senterpartiet ikke skal gå inn for vindkraftområder i Heim i inneværende periode, men nå mener å ha gode argumenter for å se forbi dette. Hemmelig er det visst også. Jeg ser med spenning frem til å høre mer om dette, og det tror jeg mange med meg gjør.

Når så hele hans egen partigruppe stemmer for forslaget om å lage en egen energistrategi på siden av arealplanen, og det på bare 6 uker, da fremstår hele behandlingen som merkelig. Normal tidsbruk for slike strategiarbeider har et langt lengre tidsperspektiv enn det som det legges opp til her. Jeg er imidlertid helt enig i at man må se på alternativene og at en energistrategi for Heim hadde vært genialt. Men da må man være villige til å bruke nødvendig tid på dette arbeidet, og ikke som nå, der motivasjonen tilsynelatende bare er et argument for å få inn arealer til storskala vindindustri. I alle fall om man skal tolke ordførerens innledning til debatten bokstavelig.

Det bør ikke komme som noen overraskelse på noen at jeg er i mot vindkraft. Vindkraft er ikke en av kraftkildene som er egnet til å ivareta verdens energiutfordringer. Til det er den naturmessige påvirkningen og konsekvensen altfor stor. Kunnskapsgrunnlaget om dette har etter hvert blitt så grundig at det fremstår som en gåte at noen fortsatt ønsker å fortsette med dette.

At hele Senterpartiets partigruppe går inn for forslaget når ordfører er så tydelig på at det er vindkraftarealer han ønsker seg, er både forunderlig og overraskende.

Sp hadde sin egen representant i politisk arbeidsgruppe sammen med ordfører. Det var denne gruppen som klargjorde forslaget som Formannskapet behandlet og vedtok i forkant av torsdagens møte, og der det ikke forelå forslag om et eneste område avsatt til vindindustri.

Det verste for Sp og Høyre må nesten være at disse grepene fort kan reise spørsmål rundt om man i det heletatt kan stole på partiprogram og inngåtte avtaler. Akkurat dette kommer nok mange velgere  til å tenke over inn mot kommende høsts kommunevalg, om det nå skulle bli foreslått arealer til vindkraft når arealplanen skal vedtas etter høringsperioden.

Senterpartiets Marthe Halvorsen forsøker å skape et bilde av en kraftkrise som argument for at vi må bygge ut mer vindkraft. Årsproduksjonstall og eksporttallene hun kommer med er korrekte, men underbygger egentlig det motsatte av det hun ønsker å formidle. «Trumfkortet» hennes, overføringslinjene over Sognefjorden, som da blir hovedargumentet for at vi trenger mer strøm, mangler det vesentligste.

Når disse linjene blir bygd om noen år, kommer strømmen vi produserer lenger nord til å gå inn i et konkurransemarked sør i Norge, og vil da etter hennes oppfatning skape underskudd her, og med dette høyere pris.

Dette blir ikke helt feil tanke, men henger likevel ikke på greip. Hvorfor skal jeg gjøre et forsøk på å forklare senere i innlegget.

Arbeiderpartiet og Heimlista fortjener all verdens ros for at de står støtt på sitt eget partiprogram, og sier nei slik de har lovet. Også FRP står støtt i sitt nei-standpunkt, men stemmer likevel for ordførerens «omkampforslag». Halsalista ønsker en «utredning» i likhet med Senterpartiet og Høyre. Likevel er Halsalista helt tydelige på at de kommer til å stemme nei til å avsette områder til vindkraftindustri når arealplanen skal vedtas. Testen på om vi kan stole på dem, den får vi om noen uker. Det endelige resultatet risikerer vi likevel å ikke få før til våren/sommeren en gang. Ordførerens «omkampforslag» fører nemlig til at planen må ut på andregangs høring dersom forslaget fører til store endringer fra det det eksisterende forslaget.

For ordens skyld, her er essensen i ordførerens forslag: Energistrategi for Heim kommune må diskuteres i egen sak, i løpet av høringsperioden. Kommunedirektøren bes om å lage forslag. Alternative energiløsninger må diskuteres.

Forslaget er sikkert tenkt å virke ufarlig slik at det gis gjennomslag, men kan uansett, slik jeg oppfatter det, være en innfallsvinkel for å få avsatt områder til vindkraft. Det eneste man trenger for å åpne opp for dette er at det vedtas at det skal utredes områder for vindkraft. I det øyeblikket dette skjer, har NVE tatt over styringen, og kommunen er sjakk matt.

Så til forklaringen rundt Marthe Halvorsens innlegg:

Norge er forbundet til Europas kraftmarked gjennom flere utenlandskabler. Behovet for kraft er av slike størrelser at Norge aldri vil være i stand til å bli en reell aktør uansett hvor mye vindkraft vi bygger ut. Markedskreftene rår, og kraften blir solgt til den til enhver tid beste pris. Det er dette som har skapt vår energipriskrise.

Jeg er klar over ballen meget lett kan spilles tilbake med argumenter som at vi behøver mer kraft, og at den kraftkrevende industrien må ha mer.

Når det gjelder alternativene så er de mange. For det første må vi få forbruket ned på et bærekraftig nivå. Altså må vi begynne å forbruke mindre.

Enøktiltak og solenergi må løftes frem i langt større grad enn i dag. Det samme kan sies om småskala vindkraftprosjekter i allerede industrialiserte områder og ved allerede eksisterende infrastruktur. Målet må være at alt kan både etableres og fjernes uten skade på naturen.

I følge det internasjonale naturpanelet, er den største trusselen mot biologisk mangfold at vi bygger ned arealene hvor artene lever. Da handler det om å ikke tillate store byggeprosjekter i intakt og verdifull natur sånn som vi ser nå i Norge med de planlagte vindparkene. Det blir viktig å ha en grundig kartlegging av natur og arter og hvordan vi kan ta vare på dem.

Alle som vil, skjønner at det ikke er snakk om energisikkerhet, men økonomi når man beslutter å bygge ut et vindkraftverk. Da hadde det vært fint om alle som stemmer for slike naturraseringer kunne vært så ærlige å bare innrømmet at det er pengene som styrer. For så vidt er jo det et greit argument, selvfølgelig om det er det man vil forbindes med når generasjonene etter oss skal dømme oss for våre handlinger.

Hver gang vi endrer eller gjør inngrep i natur påvirkes levestedet til planter, dyr og sopp. Arealendringer er den største trusselen mot naturmangfold.

Torsdagens «omkampvedtak» er historisk. Heim kommune er med dette en av få kommuner som det siste året vurderer å stille seg positiv til fortsatt naturrasering. Mange av landets kommuner har i stor grad forstått at man ikke redder naturen med å rasere den, og følgelig gått i mot.

Til slutt vil jeg minne om at formannskapet i Heim for ikke lenge siden vedtok følgende høringsinnspill til arealplanen i Orkland da kampen om vindkraftanlegg på Svarthammaren sto:

Heim kommune ber Orkland kommune respektere gamle Snillfjord kommunestyre sitt vedtak om tilbakeføring av Svarthammaren vindkraftområde til LNF-område. En utbygging av Svarthammaren vindkraftanlegg vil ha stor negativ visuell innvirkning for innbyggerne i Heim kommune, særlig for Kyrksæterøra som sentrum. Heim kommune mener at regionen har ofret nok natur til vindkraft.»

Med torsdagens «omkampvedtak» kjører dere nå i gang høstens valgkamp.

Gruppen Nei til vindkraft i Heim kommune representerte 1100 medlemmer da jeg startet å skrive dette innlegget på lørdag. Søndag kveld er medlemstallet oppe i nær 1400, og det blir stadig fler som sier et klart og tydelig NEI. Dette burde med all tydelighet vise motstanden og engasjementet som ligger i denne saken.