Helse- og omsorgstjenestene står overfor store utfordringer i framtiden, og langsiktig planlegging i kommunene kommer til å bli svært viktig. For å sikre både økonomisk og sosial bærekraft kreves det en helhetlig planlegging av både kapasitet, kompetanse og kvalitet i tjenestene.

Helsepersonellkommisjonens utredning «tid for handling» viser at vi må handle sammen for å sikre bærekraftige tjenester, og at omstilling er nødvendig både i helsetjenestene og i samfunnet for øvrig.

Hvilke tjenester vil få høyere etterspørsel?

Vi snakker ofte om demografiske utfordringer i Trøndelag. Disse utfordringene handler i all hovedsak om befolkningsnedgang, alderssammensetning og spredt bosetting. Dette er utfordringer vi møter samtidig som målet er at flere eldre skal bo hjemme lengre. Tilgang til gode tjenester er viktig for alle, og det handler om hvordan kommunen kan sørge for gode helse- og omsorgstjenester til en stadig aldrende befolkning. Særlig utfordrende vil det bli i distriktene og i områder med spredt bosetting, hvor mange av tjenestene gis en til en.

Hvordan kommunene planlegger for boliger i sin samfunns- og arealplanlegging, kan enten bygge opp om bærekraftige helse- og omsorgstjenester eller bidra til et ytterligere press på allerede utsatte tjenester.

Viktige verktøy

En forsterket innsats vil være å se på boligsosiale tiltak, og da er arealplanlegging et sentralt begrep.

Plan- og bygningslovens formål er å fremme bærekraftig utvikling for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Kommunen har gjennom denne loven et handlingsrom for hvor boliger kan etableres, hvilke tettsteder som skal prioriteres, og hvor spredt boligbygging og fritidsboliger kan tillates.

Kommunene har samtidig etter helse- og omsorgstjenesteloven en plikt til å yte nødvendige tjenester til alle som oppholder seg i kommunen. For å bidra til at tjenestene bli bærekraftige også i framtida, må tjenestestrukturen være koblet opp mot arbeidet med å ha nok tilgjengelige boliger på rett plass i kommunen. Dette gjelder også fritidsboliger. Spredt boligbygging gir dessuten større avstander, flere klimagassutslipp, økt ressursbehov og økte kostnader for kommunal tjenesteyting.

Sentrale spørsmål i samfunns- og arealplanlegging må være:

-          Hvilke bostedskvaliteter kan kommunen forsterke

-          Hvor er tjenestene våre lokalisert

-          Hvordan kan innbyggerne nå fram til tjenestene, aktiviteter, møteplasser og jobb?

-          Hvor plasserer vi hyttefelt og områder for spredt boligbygging, og hva er konsekvensene for kommunens plikt til å yte helsehjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven?

Kommunene er selvstendige organ som fatter egne beslutninger. Samtidig er det lover som pålegger kommunene å utføre oppgaver. De gir rettigheter til innbyggerne, og det er kommunene som har ansvar for at disse rettighetene blir oppfylt. Derfor er det en viktig oppgave for kommunestyrene at de i sin samfunns- og arealplanlegging planlegger for en bærekraftig framtid.