Ett år er gått siden Russlands brutale invasjon av Ukraina. Det som russerne trodde skulle bli «lett match», ble i stedet det verste krigsscenariet på europeisk jord siden andre verdenskrig. I dag ligger soldater på begge sider nedgravd i skyttergraver, skyttergraver som i realiteten er menneskelige kjøttkverner drevet av raketter og granater fra begge sider. Det meldes om at over hundre tusen soldater er drept på begge sider i krigen. I tillegg er flere hundre sivile drept. Rundt 4,5 millioner ukrainere er drevet på flukt, hvorav FN anslår at rundt to millioner er internt fordrevet.
Markerer ettårsdagen for den brutale krigen
Håp er gjerne det eneste vi kan støtte oss til når alt virker svart. I denne konflikten virker dessverre også håpet ganske tynt. For det er ikke bare på slagmarken det kjempes. Spede forsøk på fredsinitiativ, torpederes like raskt som det legges fram. Krigen er nemlig så mye mer enn en konflikt mellom Ukraina og Russland. Den er også en kamp mellom Vesten på ene siden, og Russland, Belarus og delvis Kina på den andre. En kamp om makt, ideologi og innflytelse. Fredag, på ettårsdagen for krigens start, manet Kina til dialog og fredsforhandlinger. Det umiddelbare svaret fra EU var at Kinas erklæring ikke er noe fredsforslag. Det virker med andre ord håpløst.
Gjemte seg i en kjeller i én måned - torsdag var de på skidag i Knyken
Så å si alle kriger og konflikter tvinges til slutt til å løses ved forhandlingsbordet. Dessverre er det også gjerne slik at ingen vil møte opp ved forhandlingsbordet uten å ha gode kort på handa. Og verdien av kortene i denne konflikten, virker å høynes med flest mulig drap og ødeleggelse. Militære eksperter forklarer nemlig at begge parter ønsker et militært overtak før forhandlinger eventuelt kan bli aktuelt. Dermed kan det fort bli flere årsmarkeringer for denne forferdelig brutale krigen, som Russland alene har ansvar for.
Umulig å glede seg til jul. – Det er vanskelig å se håp
Vi kan uansett ikke gi opp håpet. Heldigvis finnes det mange mennesker rundt om i verden som jobber beinhardt hver eneste dag for å tilføre mest mulig næring til dette håpet, deriblant ukrainske Olga Mosand, som er bosatt i Børsa. Hun er leder i Den ukrainske forening i Trondheim, og fredag arrangerte foreninga ei storstilt markering på Torvet i Trondheim. Mosand sier til ST at hun vil gjøre hva hun kan for å hjelpe flyktningene slik at de skal føle seg trygge i sine nye liv. Samtidig understreker hun at markeringa også skal synliggjøre at Ukraina fortsatt trenger hjelp, at sanksjonene mot Russland må styrkes. «Vi ønsker å være en del av et internasjonalt press for å få Russland ut av Ukraina,» uttaler Mosand til ST. Mosand og mange andres høylytte rop FOR fred og MOT krig, styrker håpet. Vi må alle stemme i dette ropet, og med det gi håpet å stoppe Putins brutale krigsmaskin enda mer styrke og kraft.