I går ble 8. mars, den internasjonale kvinnedagen, markert på forskjellig vis både lokalt, i Norge og verden for øvrig. En internasjonal forsamling møttes til språkkafé på Orkanger dagen før dagen, der kvinners rettigheter i Norge og andre land var diskusjonstema. Deltakerantallet var rekordstort, noe som kan bety at dagen betyr mye for mange.
Det kan si noe om at forholdene for kvinner i andre deler av verden ikke er slik vi opplever det her i landet. Det er historier om vold, seksuelle overgrep, usynliggjøring og manglende rettigheter. I Afghanistan nektes jenter og kvinner utdanning etter 7. klasse. Bare fordi de er jenter. I Iran risikerer kvinner som går ut uten å dekke seg til med hijab å bli fengslet, slått - og drept. Bare for å nevne noe.
Det kan også si noe om at rettigheter som er kjempet fram over mange år, ikke lenger er noe vi kan ta for gitt. Fem kvinner i Texas saksøker nå delstaten, fordi de strenge abortlovene nekter dem å ta abort, selv om svangerskapet innebærer alvorlige, livstruende komplikasjoner, og er en fare for deres egne liv. Dette skjer etter at USAs høyesterett i fjor tilsidesatte den såkalte Roe-avgjørelsen fra 1973, og med det fjernet den nasjonale retten til abort. En rettighet amerikanske kvinner altså hadde hatt i nesten 50 år. Det er overlatt til den enkelte delstat i bestemme, og i 13 av dem er abort nå forbudt.
Også her heime er det ting å ta tak i. Vi tar gjerne imot både kake og kaffe på 8. mars. Men kvinnedagen handler også om helt andre ting enn å la seg feire med kake. Det handler om like rettigheter, både sosialt, økonomisk og politisk. Det handler om at kvinner tjener mindre enn menn, selv om de har samme utdanning og gjør samme jobb. Det handler om at det er mindre forskning på typiske kvinnesykdommer, noe som gir dem lavere status - og dårligere behandling.
Det handler om likestilling uansett kjønn, hudfarge, størrelse og etnisitet.
Kvinnedagen ble innstiftet i 1910, og markert første gang året etter. Dagen var i utgangspunktet en aksjonsdag for stemmerett for kvinner. Så trengs det fortsatt en egen kvinnedag i 2023? Utvilsomt. Så lenge det å være kvinne påvirker lommeboka, helsa, og selve muligheten til å bestemme over egen kropp og eget liv, vil det være behov for 8. mars.