Statnett planlegger å bygge ny trafostasjon på Blåsmo, et gigantisk anlegg som vil legge beslag på rundt 30 dekar dyrkajord. Anlegget vil koste opp mot 560 millioner kroner, og byggestart er planlagt i 2023. I tillegg ønsker Statnett å bygge ny, cirka 500 meter lang, adkomstvei fra Gryttingvegen og over dyrkajord fram til anlegget. Prosjektet anses for å være nødvendig av flere grunner, blant annet for å sikre tilstrekkelig nettkapasitet til området. Den store utfordringa er at anlegget vil bli liggende tett opp mot bolighus. Avstanden til nærmeste bolighus blir ikke lenger enn hundre meter, og det er ingen tvil om at prosjektet vil oppleves som svært inngripende for oppsitterne i området - så inngripende at de nærmeste naboene bør få vurdert om verdien på eiendommene deres reduseres. I så fall må de få dette kompensert.
Minst 10 000 lastebilturer gjennom boligfeltet
I forrige uke ble det arrangert et folkemøte der Statnett redegjorde for planene, samt svarte på spørsmål fra oppsitterne i området. Alle som er berørt ønsker at anlegget trekkes lenger mot sør, slik at det havner lenger unna bebyggelsen. Statnett har signalisert at de ikke vil imøtekomme et slikt ønske, blant annet fordi det vil koste vesentlig mindre å bygge på flat dyrkamark, kontra ulendt terreng hvor det vil være behov for sprenging.
Dette bør verken Orkland kommune eller beboerne i området akseptere sånn uten videre. Statnett må legge fram dokumentasjon som viser kostnader knyttet til å etablere anlegget lenger sør, slik at flere kan få ta del i vurderinga av hvilken løsning som vil gagne storsamfunnet mest. For Statnett vil det «lønne» seg å bygge billigst mulig, men ikke for lokalsamfunnet som risikerer både redusert livskvalitet og redusert verdi på eiendommene sine.
Og hvor er jordvernerne i denne saken? Statnett signaliserer at jordflytting er aktuelt. Her må kommunen på banen og KREVE flytting, slik som tilfellet var både ved bygginga av Norsk kylling-fabrikken og ny travbane på Fannrem. Statnett er et statlig selskap, og staten vil miste all troverdighet i jordvernspørsmål om det kun er private aktører som pålegges å bevare matjord ved jordflytting - og betale prisen for det. I tillegg kan regnestykket fortone seg noe annerledes hvis det kreves jordflytting både av arealet som skal bebygges, samt arealet som går med til ny adkomstvei. Regnestykket må i alle fall på bordet, slik at man får ei reell framstilling når det skal tas stilling til om anlegget kan eller bør trekkes lenger unna bebyggelsen.