Økonomien i Rindal er fortsatt langt unna ei friskmelding, og det kan være vanskelig å se hva slags medisin som kan brukes for å bekjempe det store overforbruket som kommunen har pådratt seg. Onsdag var det kommunestyremøte, der årets andre tertialrapport ble lagt fram. Den viser at noen driftsområder har klart utfordringa med å spare penger. Men dette er så langt fra tilstrekkelig, og lokalpolitikerne står foran svært tøffe tiltak i et håp om å få kommuneøkonomien på fote igjen.

Det store «problemområdet» er fortsatt helse- og omsorgssektoren, som dro med seg 4,5 millioner kroner i overskridelser fra i fjor, penger som ikke er dekket inn på årets budsjett, og som i tillegg har pådratt seg et ytterligere overforbruk i 2022. Det gir et overbruk til og med august på 7,9 millioner kroner, som ifølge prognosene vil vokse til 9,2 millioner ved årsskiftet, dersom det ikke tas kraftige grep.

Og nå skal det tas kraftige grep til gangs. Det er allerede kuttet ti årsverk innen pleie- og omsorg. Innsparingsplanen som ble presentert for politikerne onsdag innebærer at ytterligere 12,45 årsverk må bort. Dette er kutt som vil svi, på en måte man neppe har kjent på svært mange år i Rindal. Konsekvensene som listes opp er dramatiske: Sjeldnere dusjing, mer alenetid for beboere i institusjon, som samtidig vil få færre aktiviteter som bingo og turer ute for, lengre ventetid på hjelp, rehabilitering i eget hjem, pårørende må delta i en slags dugnad, og det kan bli flere «liggedager» for beboere som trenger hjelp til å komme seg ut av senga. Det er nesten så man ikke tror det man leser.

I tillegg til dette kommer selve bemanningsreduksjonen, som blir av et langt større omfang enn Rindal noen gang har stått overfor tidligere. Dette blir heller ingen enkel oppgave, spesielt i en liten kommune som Rindal, der alle kjenner alle. Da er det viktig at alle involverte parter har en felles forståelse av hvorfor dette er tiltak man ikke kommer utenom.

Spørsmålet som naturlig melder seg, er: Hvordan kunne kommunen havne i dette uføret? Det er et spørsmål politikerne også må spørre seg. For sett utenfra så kan det virke som om man har håpet at bare man lukker øynene, så vil kanskje de økonomiske problemene gå over av seg selv. Det er akkurat det samme som Hallgeir Kvadsheim & co opplever i sine møter med gjeldsrammede i Luksusfellen, som velger å se en annen veg i stedet for å møte utfordringene.

Men skal man lykkes med å snu den dramatiske utviklinga, må man ta den tunge jobben med å gå inn i hvor og hvordan man har trådt feil.