Med dette vedtaket vil fylkeskommunen fortsatt være en regional tilrettelegger og samfunnsaktør, ikke en ekstra overformynder som setter begrensninger med egne føringer. Nå har vi fått gode retningslinjer som gir kommunene handlingsrom og forutsigbarhet, og som styrker det lokale selvstyret. Planen legger godt til rette for en balansert utvikling i hele Trøndelag.
Plan- og bygningsloven er en lov som sier noe om hvordan vi skal lage reguleringsplaner, bygge hus, veier, strømledninger og kloakkanlegg. Loven skal være «til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner». Til lovene våre er det også laget retningslinjer som beskriver hva som kan gjøres og hva som bør unngås. De statlige retningslinjene for samordnet det bolig-, areal- og transportplanlegging legger opp til at mye handler om bo- og arbeidsmarkedsregioner. Det skal «samordnes for å oppnå effektive løsninger». Vi skal fortettes og transformeres, vi skal reise kollektivt og vi skal helst bruke sykkel eller føttene når vi drar til et knutepunkt i kommunen der vi bor. Og for å slå fast helt til slutt; «planer i strid med retningslinjene kan gi grunnlag for innsigelse». Det betyr at dersom en kommune ikke forholder seg til det som er beskrevet kan Statsforvalteren eller andre med innsigelsesmyndighet si nei kjære kommunestyre – dette kan dere ikke vedta. Statsforvalteren kan dermed etter vårt syn overkjøre kommuner, næringsliv og privatpersoner ved å bruke innsigelsesregimet på en urimelig måte. Dette hindrer lokale initiativ, vekst og utvikling spesielt i distriktskommunene.
Dette mener vi setter lokaldemokratiet til side. Det er ikke den enkelte kommune som selv kan bestemme hvor det skal bygges, sjøl om det faktisk er kommunestyret som har myndighet til å vedta reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven.
Nå har vi laget et godt verktøy nettopp for å støtte opp under kommunenes arbeid med egne planer. For oss er det viktig å skape trygghet for akkurat dette, fylkeskommunen skal ikke være et ekstra ledd med egne føringer. Fylkeskommunen og Statsforvalteren skal ikke praktisere statlige retningslinjer slik at de strider mot lokale interesser og behov for å skape utvikling.
Er det bruk for denne planen? Ja definitivt. Planen er en systematisering av nasjonale lovverk samtidig som vi trekker opp det politiske handlingsrommet. Vi har lagt inn våre politiske ambisjoner, hva vi vil med Trøndelag i årene framover. Handlingsrommet innenfor nasjonale retningslinjer er stort. Innsigelser er et restriktivt tiltak som bare skal brukes når dialog ikke når fram. Det lokale handlingsrommet skal fortsatt være der, samtidig som den skal romme overordnede og nasjonale føringer. Regional plan for arealbruk kan hjelpe fylket og kommunene med dette. Den er til hjelp for oss, ikke til hinder for utvikling.
Vi er godt fornøyd med prosessen fra det første høringsutkastet kom til vi nå kan sende det ut. Vi er helt sikre på at dette har blitt en forbedring. Statlige planretningslinjer gjelder fortsatt men det er viktig å oversette dette til trøndersk. Vi ønsker en balansert utvikling i hele Trøndelag og det er det viktig å forstå. Balansert utvikling krever ulik behandling. Dette er ikke et tredje nivå av regelverk som noen hevder, dette er et bidrag til å få på plass mer smidige og gode prosesser på lokalsamfunnenes prinsipper. Ikke minst vil denne planen bidra til å få ned tidsbruk i arbeidet med kommunale planer. Kommunene skal slippe å sende planene fram og tilbake mellom seg og Statsforvalteren.
Mange er imot planen, det som er interessant i debatten er at det er veldig mange som ønsker mer liberalisering. Planen er for streng! Dette synes jeg er merkelig. Det må jo være mye bedre å sette seg i førersetet og arbeide for nettopp å få inn lokale og regionale tilpasninger i stedet for å ikke engasjere seg i det hele tatt. Nasjonale planretningslinjer gjelder uansett. Jeg har lyst til å nevne at Senterpartiet foreslo i vårsesjonen på Stortinget i 2021 å forenkle de statlige planretningslinjene slik at de kan legge til rette for vekst og utvikling i stedet for sentralisering og urbanisering. Spesielt ble det fremmet i forslaget at det må lages retningslinjer som sørger for at det blir enklere å bygge og bo i områder med svak eller negativ befolkningsutvikling. Kommunene må selv få bestemme hvor det skal legges til rette for utvikling og hvor det skal tillates med spredt boligbygging. Dette forslaget ble nedstemt av Solbergregjeringa men fikk støtte fra rødgrønn side. Hurdalsplattformen fastslår at
«det skal legges til rette for boligbygging i områder med liten befolkningstetthet, og kommunene skal få økt handlefrihet når det gjelder hvor i kommunene nye boliger skal kunne bygges»
I Senterpartiet sitter det mange både nåværende og tidligere lokalpolitikere. Dette er noe av bakgrunnen for vårt engasjement. Hvorfor? den første utgaven skapte stor frustrasjon, ja til og med sinne. Vi har fått en ny og stadig bedre versjon nå, selv om noen fortsatt ikke ønsker dette forslaget. Alle lokalpolitikere har helt sikkert gjennom sine valgprogram beskrevet at vi ønsker å legge til rette for spredt boligbygging, lys i husene og utvikling i små lokalsamfunn på lokalsamfunnenes premisser. Vi mener at vi nå har fått en plan som legger bedre til rette for akkurat dette. En balansert utvikling i hele Trøndelag. Vi har oversatt statlige planretningslinjer til trøndersk.
For fylkestingsgruppa Trøndelag Senterparti
Steinar Aspli
Gruppeleder