Å ignorere dem er en langt farligere vei.
FNs klimapanels (IPCC) rapporter er det mest anerkjente kunnskapsgrunnlaget om klimaendringene verden har.
Klimapanelet har gjennomgått rundt 6000 nyere vitenskapelige studier og konkluderer med at allerede ved en oppvarming på mellom 1,5 grader og 2 grader vil vi kunne oppleve klimaendringer med betydelige konsekvenser. Ved enda høyere temperatur vil konsekvensene bli langt mer alvorlige.
Her er noen funn:
Flere kritiske vippepunkter i naturen kan passeres allerede omkring 1,5 til 2 grader. Et eksempel er tap av innlandsisen på Grønland og i Vest-Antarktis, en irreversibel prosess som vil gi mange meter havnivåstigning på lang sikt.
Ved 2 graders oppvarming har vi mistet så å si alle verdens varmtvannskorallrev og ved midten av århundret er det vesentlige negative konsekvenser for produksjon av hvete, mais og soya.
Ved 3-4 graders oppvarming er unike og truede systemer utsatt for veldig høy risiko, for eksempel i Arktis, isbreer i fjellområder og steder med spesielt rikt naturmangfold
Ved 3-4 graders oppvarming vil også ekstremvær, som for eksempel hetebølger, branner, tørke og ekstremnedbør, medføre veldig høy risiko for økosystemer og for menneskers helse, livsgrunnlag og verdier.
Den lille store forskjellen på en halv grad
En annen måte å si dette på er at hvert klimadesimal teller. Vi har rett og slett ikke råd til å vente på tiltak. En hurtig oppvarming av kloden, sammen med en tilsvarende hurtig reduksjon av naturmangfoldet, skaper en ubalanse i forholdet mellom klima og natur.
Den gode nyheten er at det vil være langt billigere å handle nå enn å vente.
Andøl legger opp til at faktafornektelse er bedre enn handling. Jeg er ikke i tvil om hva som skremmer mest, nemlig holdninger som Andøls om at det er best å ikke gjøre noe. Å styre mot sammenbrudd i økosystemene er ikke et valg.
Klimahandling er det eneste rette. Vi i Støre-regjeringen strekker seg lenger enn våre forgjengere i så måte. Vi øker karbonavgiftene, øker bruken av biodrivstoff, støtter omlegging fra fossil energi til fornybar i industrien og i landbruket. Vi innfører et grønt industriløft. Lista er lang.
Så la meg gjenta meg selv: hvert desimal teller og vi har ingen tid å miste.