De framhevet nærheten til to 420 kV trafostasjoner og lav kraftpris som det viktigste argumentet for lokalisering i Ustmarka. Den ene er bygd - den andre venter på den nye kraftlinja fra Fosen.

De nevnte ikke vindkraft med ett ord. De forklarte heller ikke hvor den fornybare kraften skulle komme fra, men opplyste i Avisa ST at «det er nok tilgang på kraft, og det er en stor nok kapasitet på kraftnettet. Midt-Norge har lavere kraftpriser enn Sør-Norge, og slik vil det antakelig bli i årene som kommer også».

Selv etter et spørsmål fra en kommunestyrerepresentant opplyste de ikke hvor stort kraftbehov den grønne industrietableringen vil kreve. Norsk Industriutvikling eies av Valinor som også eier Norsk Vind som har søkt om konsesjon for vindkraftutbygging ved Svarthammaren.

I filmen de viste i møtet kunne man imidlertid lese med små skrift at etableringen i Ustmarka vil kreve over 1000 MW kraft. For å sette det i perspektiv: Vannkraftverkene i Trøndelag har en installert effekt på 1868 MW, men leverer 49,7% av full effekt gjennom året. Dvs. i gjennomsnitt 928 MW.

Industrietableringen i Ustmarka vil derfor kreve større effekt enn dagens vannkraftproduksjon i Trøndelag!

Figuren viser kraftproduksjonen ved Geitfjellet etter oppstarten i 2020. Den er svært ustabil og «snur seg etter vinden». Kraftkrevende industri er avhengig av stabil og forutsigbar kraftleveranse. Det kan ikke løses lokalt med vindkraft! Foto: Illustrasjon: Bård S. Solem

Vi har imidlertid ikke den fornybare kraften som Norsk Industriutvikling trenger til sitt «grønne industrieventyr». Hvis kraften skal hentes fra landbasert vindkraft må man 3-doble dagens vindkraftproduksjon i Trøndelag! Figuren viser hvor mange anlegg og hvor store areal som beslaglegges hvis Ustmarka skal utbygges slik det foreslås i innspillet til Kommuneplanen.

Vindkrafta er ustabil - den kommer og går. Det vil derfor være nødvendig med tilsvarende mengde balansekraft fra andre kraftkilder i andre regioner. Det er derfor Norsk Industriutvikling er avhengig av tilkobling til de to 420 kV kraftlinjene.

Industrieventyret i Orkland er ikke bare en kommunal beslutning, men må behandles regionalt og nasjonalt fordi det betinger fornybar kraftproduksjon som ikke kan løses lokalt!