Dette er et stort og vanskelig tema med mange fasetter og det er vanskelig for folk flest å danne seg en kvalifisert mening om de forskjellige sidene med kjernekraft sammenlignet med andre energiformer. For hvilke kilder skal man lytte til for å få saklig og etterrettelig informasjon? En kilde som kan være vert å lytte til er professor i fornybar energi Erling Holden ved NMBU. Under Energidagene 2022 arrangert av NVE holdt han et foredrag med tittelen «Bærekraft og tilgang på kraft-et dilemma». Arrangementet er streamet i si helhet og finnes på Youtube.

Er kjernekraft bærekraftig?

Et viktig spørsmål er nemlig om kjernekraft kan sies å være bærekraftig. Klimaproblemet er som kjent globalt og må løses på en måte som er bærekraftig i et globalt perspektiv.

Professor Holden har både forsket på og undervist om temaet bærekraft i 30 år. I sitt foredrag tar han oss først gjennom en historisk gjennomgang av begrepet bærekraft fra tidenes morgen via Brundtlands kommisjonens rapport i 1987 til FN’s nye bærekrafts mål fra 2015. Et av disse bærekrafts-målene (nr 7) er «Ren energi til alle», og Professor Holden peker på at det å løse energi-spørsmålet nok er det mest grunnleggende av alle de 17 bærekrafts-målene siden det i stor grad har konsekvenser for de andre bærekrafts-målene.

Den riktige bærekrafts-fortellingen

Deretter peker han på et viktig dilemma i energidebatten – nemlig kampen om hva som er den riktige bærekrafts fortellingen.

Han illustrerer dette ved å presentere fire forskjellige fortellinger og spør: Hvilket av disse fortellinger er den rette?

1. Fange og lagre utslipp av CO2

2. La fossil energi bli liggende

3. Mye mer vindkraft

4. Mye mer kjernekraft.

For å kunne svare på dette vurderer han hver fortelling opp mot noen kriterier. Et av disse kriteriene er hvordan de bidrar til å nå de andre bærekrafts målene som for eksempel mål om bevaring av biologisk mangfold.

Arealintensitet og kampen om arealene

Her viser professor Holden til en studie som sammenligner arealintensitet for forskjellige energikilder – altså hvor mye areal de trenger for en gitt energiproduksjon. For å illustrere dette viser han hvor store areal som må til for å dekke Europa sitt totale energibehov på ca 20.000 TWH fra forskjellige energikilder. Med fossil energi inklusive karbonfangst og lagring trengs et areal på størrelse med et far fylker i Norge. Med vindkraft derimot trengs et areal tilsvarende hele Skandinavia inklusive Østersjøen! Med bioenergi trengs et areal tilsvarende hele Sentral-Europa. Det sier seg selv at skal man bygge ut fornybar energi som vindkraft i en skala som virkelig monner for å løse klimaproblemet, så vil det få store negative konsekvenser for flere av de andre bærekrafts målene. Det er i denne sammenhengen rett og slett ikke bærekraftig. Det gjelder også for nye vindkraftanlegg på land i Norge. For kjernekraft er arealbehovene nesten neglisjerbare og klart mest bærekraftige i denne sammenhengen.

Professor Holden avslutter da også sitt foredrag med setningen: Vi - dvs verden- kommer ikke utenom kjernekraft.

Norges vei videre

For vår del i Norge så blir spørsmålet om hva som er den mest bærekraftige veien videre for å nå våre klimamål. Det vil si først og fremst avkarbonisering av eksisterende industri og transportsektoren. Så er det i tillegg store ønsker (ikke behov) om mye med kraft til utvidelse av eksisterende industri – som Wacker Holla – og ny kraftkrevende industri som f.eks batterifabrikker. Alt dette trenger stabil el-kraft og av og til prosessvarme.

Energibransjen med fornybar Norge i spissen vil løse dette med mer vindkraft - først på land og deretter til havs. Og det haster. Om der er en bærekraftig løsning kan som vist diskuteres.

Andre lands valg

Andre land vi kan sammenligne oss med gjør andre valg. I Sverige har den nye regjeringen lagt om kursen og har begynt prosessen for ny kjernekraftutbygging. Finland satser videre på kjernekraft og kjører nå i gang sin løsning for permanent lagring av avfall. I Polen har de innført en lov som i praksis stopper ny utbygginga av vindkraft på land. Samtidig satser de stort på kjernekraft – både store kjernekraftverk og såkalte små modulære reaktorer (SMR). SMR-er er også planlagt for å kunne levere både stabil el-kraft og prosessvarme til industribedrifter til rimelige priser som erstatning for kull og naturgass.

Særlig dette siste bør være interessant også med tanke på industriutvikling her i Trøndelag. En SMR plassert i f.eks Orkanger kunne gitt nok stabil og rimelig el-kraft og prosessvarme (for tørking) til den nye planlagte batterifabrikken, og samtidig varmet opp hele Orkanger.

Motkreftene

Det er sterke krefter som prøver å feie alternativet kjernekraft under teppet. Særlig energibransjen med Fornybar Norge i spissen er engstelige for at folk og politikere skal få øynene opp for at kjernekraft faktisk er et bærekraftig alternativ også her i Norge- som i Sverige. Det vil nemlig underminere legitimiteten til deres planer om mer vindkraft til land og til sjøs. Et argument som stadig gjentas er at kjernekraft ikke er tilgjengelig i tide for å hjelpe oss å nå klimamålene for 2030. Dette er i beste fall unyansert.

Tilgjengelig teknologi

Dagens reaktorteknologi er selvfølgelig tilgjengelig i dag og er tradisjonelt veldig store. Det nye er at denne teknologien også skaleres ned til såkalte små modulære reaktorer (SMR), og denne typen kjernekraft er allerede under prosjektering flere steder i verden - blant annet av Rolls-Royce. Så er det en stor utvikling av SMR-er med forskjellige typer ny reaktorteknologi – såkalt fjerde generasjons reaktorer. Disse reaktortypene er litt lenger opp og fram.

Så hvis den politiske viljen er der, så kan vi velge å satse på bærekraftig kjernekraft framover. Og heller en SMR i min bakgård framfor fjellet fullt av vindturbiner.