Samtidig har man også et ansvar for å være svært tilbakeholden med å utføre behandling på barn som de senere vil kunne angre på, spesielt når forskningsgrunnlaget er begrenset.
I Norge har det i løpet av en tiårs-periode vært en tidoblet økning av barn og unge som ønsker å skifte kjønn. Det finnes per i dag ikke vitenskapelig kunnskap som kan forklare fenomenet. Det er likevel grunn til å anta at trange sosiale normer kan være en medvirkende årsak til at flere opplever ubehag med sitt biologiske kjønn.
Til tross for manglende kunnskapsgrunnlag, blir barn tilbudt pubertetsblokkere og kjønnshormoner i behandling av manglende samsvar mellom det kjønnet man har ved fødsel og det kjønnet man identifiserer seg med. Dette er medikamenter som fører til store fysiske endringer på de unge sine kropper, der mange av disse endringene ikke kan gjøres om på. Bivirkninger kan være alvorlige. Man frykter tap av beinmasse, utviklingsforstyrrelser, depresjon, høyt blodtrykk, blodpropp og kreft. De fleste blir også sterile. Det kan være grunn til å se til Sverige, som har hatt en liberal praksis, men nå strammer inn sine retningslinjer.
Det stilles spørsmål ved om barn evner å forstå konsekvensen av kjønnskorrigerende behandling.
Trøndelag KrF vil:
· Jobbe for at aldersgrensen for irreversibel, kjønnskorrigerende behandling heves fra 16 til 18 år.
· Sikre at helsepersonell som jobber med barn og unge har god og oppdatert kunnskap om temaet.
· Jobbe for å utvide de sosiale kjønnsrollenormene slik at det skapes rom for mangfoldet av alle typer gutter og jenter.
Uttalelse fra Trøndelag KrFs fylkesstyre